My dinner at Maze

For the first time ever, we three sisters traveled together. Our destination was my favourite city: London baby!

Being a food blogger, I did quite a lot of research on places to eat good food. I  wouldn´t mind dining at a three-star michelin restaurant, but our budget just wasn´t there.  Gordon Ramsey´s Maze was early in the running for our (perhaps my) choice of restaurant because of their 25 £ four-course set menu. The feedback on tripadvisor was a bit varied, but mostly quite good, and I know several people who have had a nice experience dining there. My sisters agreed that a nice dinner was something we should do, and I booked a table for three online (oh, I love the Internet).

IMG_0118         IMG_0117         IMG_0115

We had several reasons to celebrate with this dinner. Most important was that this was our first trip together, but my birthday was coming up in just two days, and birthdays require celebrating.

We were met at the door by several lovely people greeting us. A nice lady took our coats and we were shown to our table. We got a bar menu and a recommendation that we should start the meal with a coctail. Unfortunately I don´t remember the name of the drink I had, but it was raspberry, litchi and vodka. Not very heavy and actually not as sweet as it sounds. A nice way to start a great meal. IMG_0113

As mentioned, we wanted to try the set menu. The waiter said that everything on the menu was very good, so she didn´t have any recommendations, but I´ll claim that we did a pretty good job ourselves. You can choose whichever four courses you´d like, savoury and sweet, just savoury, or just sweet. We also chose to have a wine flight with three glasses of wine for an additional 20 £.

We made our order, and a short while after we got bread and butter. As Norwegians we´re spoiled when it comes to bread and butter, but we weren´t disappointed. The butter tasted as back home, and both the white and the whole wheat bread were really good.

Soon after the bread, our wine arrived. The sommelier told us about the wines, and which courses they were meant for. I actually loved the device the glasses hang from, if anybody knows where I can get ahold of one, please let me know.


And then it was time for our first course! I actually got so overwhelmed that I forgot to take a picture before I started to eat. We got a duck and foie gras terrine with black pepper poached pear and sauternes gel. The terrine melted in my mouth, and the poached pear and the sauternes gel just balanced the rich duck and fois gras perfectly. The wine was a white French one, specifically a Tarriquet 2011 Côtes De Gascogne – which is mostly used for desserts, but this was a really good match and worked very well with the terrine.


The next course was crispy chicken thigh with wild garlic pesto, white onion and a burnt leek vinaigrette. To drink we got a French red wine, a Les Grimaudes 2011 Costières de Nîtmes. After this dish I claimed that the next two courses could be of whatever quality, and I would still be happy with the meal in general. My sisters were a bit more moderate, but still really happy with the first to courses and the wine pairing, my oldest sister said that it was the best chicken she ever tasted.


For our third and last savory course we got a braised beef feather blade with pomme purée, shimiji mushrooms and togarashi spice. We left the French wines behind and went to Spain for a Hécula 2009 Monastrell. After the marvellous chicken I was a bit anxious as to whether or not the beef could compete with the chicken. There was no need to be anxious: I can tell you, the beef was excellent, it was so juicy and tender that it melted in the mouth. The pomme purée shaped as a potato was a funny element on the plate.


Last, but not least it was time for dessert. We ordered the clementine parfait with orange polenta cake, Cointreau caramel and clove ice cream. One of my sisters is allergic to almonds and hazelnuts so she got a lemon tart with blood orange ripple ice cream, toasted meringue and orange sherbet. We asked for wine to go together with the desserts as well. For the clemetine parfait we got a Castelnau de Suduiraut Sauternes 2007, and with the lemon tart my sister got a Lapeyre Jurancon 2011.

But before the dessert came to our table, a waiter came out with a bowl filled with lemons. He said it was a trick to refresh our senses before eating dessert. He poured a liquid (I guess it was water) over the bowl and this is what happend!


Perhaps not the newest trick in the book, but very impressive for three simple ladies. I really loved the scent and the little drops of dew that spread around the table.

And then it was time for dessert! The dessert really completed the already wonderful experience, and the wine just complimented the dessert perfectly.

IMG_0142                   IMG_0139


After we finished eating I got a really nice surprise. A little choclate cake with a birthday candle! I really don´t know what filling it had, but it was delicious.


After this we ordered tea and got some petite fours to go with. It was passion fruit meringue, smoked choclate with walnuts and a jelly-something (at this time I was quite tipsy from all the wine, the drink and the experience itself that I can´t remember what the waiter said).


After finishing we were going to ask for the bill when a nice man named David came up to the table. In the beginning of our meal I had asked if it was okay to take pictures for my blog, which it was. David wondered who it was that wrote the blog, and if we wanted to see the kitchens! I think that my smile went around my head and beyond. We got to see the kitchen, and I took a few pictures. This was when i regretted most that my camera was back home in Norway, and that I just had my Iphone, but I think the picture of us three sisters were really nice. The faces says it all.


We all had a fantastic time and a truly wonderful meal. Next time I´m going back (I´m definitely going back) to take on David advice about booking the chef’s table. Then you actually dine inside the kitchen, and I´ll bet that´s a unique experience.

Since I´m all about prices when I make food I thought it would be fair to say what we paid for this experience. The total came up to 90 £ per person, and for this I would have paid more. Not exactly a place to go if your on a strict budget, but I think it´s quite manageable to save up to.

(Written in english because I promised David, back to norwegian next post)

Electrolux Ultramix Pro vs. Bamix Swissline

 Jeg har vært så heldig at jeg har fått lov å teste den nye stavmikseren til Electrolux, nemlig en Ultramix Pro. Denne stavmikseren er inspirert av produktlinjen for profesjonelle, og her er litt av det proffe tatt inn på kjøkkenet til hvermannsen. Motoren er på 700 watt, og du kan velge mellom en rød eller en sort utgave. Den sorte kommer med ekstrautstyr som ballongvisper, målebeger og en minihakker (mini foodprocessor), den røde har bare med foten med tre knivblader.

Nå har det seg jo slik at jeg var så heldig å få en Bamix Swissline til bursdagen min i år. Bamix er det merket som først begynte å produsere stavmiksere, og er kjent for å være de beste. De har blant annet med seg Gordon Ramsey på laget – og der kan vi jo alle være enige om at han ikke er en kokk man tuller med? Motoren er på 200 watt, det følger med målebeger, minihakker, bordstativ og tre blader – en multikniv, en “vispekniv” og en blandekniv.

Jeg har jo vært svært begeistret for Bamixen min, så det ble naturlig for meg å sammenligne disse to. Den siste uka har jeg testet dem begge to på supper, gryter, majones, krem og smoothie. Jeg har også lagt vekt på brukervennligheten og pris, og her kommer min fullstendig subjektive vurdering av disse to stavmikserne.


Når det kommer til supper og gryter er bamixen uslåelig. Tomatsuppa fra tidligere i uka ble helt glatt og silkemyk. Electroluxen blander også suppa godt nok, men den blir ikke like glatt. Noen foretrekker jo suppene sine chunky, men det kan du også oppnå med bamixen, du bare stopper blendinga tidligere.


På supper og gryter virker det som at bamixen jobber mer effektivt på tross av at motoren er mye mindre. Det føles hvertfall som den er raskere, selv om jeg ikke tok tiden.

Når det kommer til å lage smoothie er Electroluxen i sitt ess. Min bamix er ikke superglad i frossen frukt, den gjør jobben – men klager litt underveis. Electroluxen derimot knuser frossen frukt som den aldri skulle gjort noe annet, og her kommer nok det store knivbladet og den kraftige motoren til sin rett. Den var kjapp og effektiv, og smoothien ble glatt og fin som bare det – god var den også.


På krem og majones er riktignok Bamixen seiersherre igjen. Fløte vispes til krem på null komma niks. Det går ikke lang tid med Electroluxen heller, men i og med at den har ballongvisper så spruter det litt mer.

Jeg har tidligere lagt ut denne videoen av Gordon Ramsey som lager majones. Som jeg også har sagt før så er ikke dette et filmtriks, så raskt og enkelt lager Bamixen majones. Det gjør dessverre ikke Electroluxen. Den takler ikke denne måten å lage majones på, det blir rett og slett til suppe. Om du tar deg tid å lager majones på “den vanlige måten”, altså at du pisker inn oljen litt etter litt så takler den jobben helt fint, og det ferdige produktet blir like bra.

Når det kommer til brukervennlighet så synes jeg den er nokså på det jevne. Det Bamixen vinner på er bordstativet som følger med, som gjør det lett å henge den fra seg mens man jobber, og at den har en fast plass på kjøkkenbenken som gjør at den alltid er tilgjengelig. Det følger med et veggfeste til Electroluxen, så den kan i prinsipp være like tilgjengelig, men da må man ta seg bryet med å skru den opp, og det kan jo være utfordrende – spesielt om man har fliser over kjøkkenbenken.

Ellers er Bamixen litt enklere å rengjøre, man kommer lettere til under foten, og bladene kan tas av slik at de lett kan vaskes. Jeg trodde Electroluxen var enkel å vaske, men da jeg tok bilder av den i dag tidlig så jeg at det var litt tomatrester etter gårdagens gryterettblending. Det jeg foretrekker med Electroluxen er at den har ekstra lang fot, så den blir enkel å manøvrere i litt større gryter, her må man nok passe på litt med Bamixen.


Konklusjonen min blir altså at Bamixen fortsatt er best, men den koster også to tusen kroner, noe som er en tusenlapp mer enn Electroluxen. Hadde jeg ikke visst bedre hadde jeg vært veldig fornøyd med Electroluxen, og jeg synes heller ikke den gjør en dårlig jobb i sammenligning med Bamixen, den er bare dårligere. En ekstra tusenlapp kan man jo bruke på mye morro, og jeg tror denne stavmikseren kan gi mange mye glede og hjelp på kjøkkenet.

Produktet er sponset av Electrolux, men meningene mine er ikke det.


Innimellom oppgaveskrivinga passer jeg på å nyte sommerTrondheim. Jeg tror ikke jeg vet om noe mer herlig enn skikkelig sommer. I går passet jeg på å dra på piknik i Korsvika, og man blir lykkelig av godt selskap og glade mennesker.


Butikkene bogner over av rabarbra, og jeg har så klart sikret meg noen stilker. Jeg lager saft på samme måten som suppe, så det er ikke noe konsentrat som kan lagres. Den bør drikkes så snart den er avkjølt og iskald, og den er så god at det blir ingenting igjen.

For litt mer enn 1 liter trenger du:

  • 3 stilker rabarbra, ca 500 gram
  • 1,5 liter vann
  • 6 toppede ss sukker
  • 1/2 ts kanel
  • 1 vaniljestang
  • 1 ss potetmel eller maizena

Kok opp vann. Del vaniljestangen i to, skrap ut frøene og tilsett disse i det kokende vannet sammen med vaniljestangen, sukkeret og kanelen. Rensk rabarbraen om det er nødvendig og del opp i tynne skiver. Så koker du saften på middels varme til rabarbraen går i oppløsning, hos meg tok det ca 10 minutter. Bland ut potetmel eller maizena i en liten skvett kaldt vann og rør inn i saften.


Nå kan du ta ut vaniljestangen og servere nydelig varm rabarbrasuppe om du har lyst, men om du vil ha saft til varme utedager må du ha litt mer tålmodighet. Sil saften over i en bolle og la den stå til den er lunken. Så heller du saften på fine flasker som du setter i kjøleskapet. Nytes iskald, med sol i ansiktet og fregner på nesen.

En porsjon med rabarbrasaft koster 60 kroner, om du dropper vaniljestangen kan du lage herligheten til 25, men i disse soldager kan man være litt spandabel, det blir så mye bedre.


Kos deg med sommeren, det gjør hvertfall jeg 😀

Bamixsmoothiedilla og jubileum

Jeg har virkelig fått dilla på smoothiemelk laget av min vidunderlige bamix. Denne gangen med mango, og min soleklare favoritt så langt.


Våren er kommet for fullt i Trondheim og det har blitt veldig grønt bare de siste dagene. Da er det ekstra godt med en kald og forfriskende drikke.


Jeg nærmer meg forresten 100 blogginnlegg siden 5.oktober, noe jeg har lyst til å markere!

Først og fremst har jeg lyst til å lage noe skikkelig godt, et ordentlig festmåltid til ære for bloggen. Jeg synes også det er på sin plass med en kavalkade over favorittoppskriftene mine, en gylden mulighet til å gi enkelte oppskrifter litt ekstra oppmerksomhet. Sist, men ikke minst tenker jeg at jeg kjører en spørsmålsrunde, hvor den som stiller det mest kreative spørsmålet får en overraskelse i posten.

Spørsmål kan du stille under her 🙂

Mitt nye yndlingsleketøy

At matbloggingen har åpnet øynene mine for kjøkkenutstyr er det ingen tvil om. Jeg leser om trykkokere, kniver, ildfaste former, kjøkkenvekter, stavmiksere og blir i stor grad påvirket. Fjorårets julegave til meg selv var mitt første kvalitetsprodukt på kjøkkenet, nemlig en Global kokkekniv, og den har jeg brukt stort sett daglig siden.

Årets bursdagsgaver var preget av matinteressen min, og jeg har fått alt fra en fin flaske barolo til en bok om digital fotografering av mat. Fra foreldrene mine fikk jeg det som har sått øverst på ønskelisten siden jeg så Gordon Ramsey sine demonstrasjonvideoer på youtube, nemlig en stavmikser fra Bamix!

I dag har jeg laget smoothie a la Ramsey, med lettmelk og frosne bringebær som eneste ingrediens. På videoen ser man skummet melk få konsistens som den fineste smoothie, og selv om man ser på med entusiasme og iver lurer man littegranne på om det kaaaanskje kan være filmtriks? Jeg kan avkrefte myten en gang for alle, det er på ingen måte filmtriks!


Mine 3 dl lettmelk økte så mye i volum at det nesten rant over beholderen som er på 6 dl. Og det bare på 10 sekunder. 5 sekunder til for å blande i bringebær, og jeg hadde nydelig tyktflytende bringebærsmoothiemelk. Jeg gjetter på at jeg blir en mye ivrigere melkedrikker fra nå av, og jeg gleder meg til å fortsette eventyret med bamixen.

En bamix er jo ikke akkurat studentvennlig på pris, men det går an å gjøre som meg og ønske seg den i bursdagsgave. Visst ikke varierer prisene fra 900 til ca 2000, men jeg mener det er vel verdt investeringen!


Om du ikke har en bamix, men vanlig stavmikser eller blender kan du godt lage bringebærmelk, tror ikke den blir like tyktflytende, for det har ikke jeg fått til, men smaken er den samme.

Et sjeldent bilde av meg selv, med krøller og melkebart for anledningen

Et sjeldent bilde av meg selv, med krøller og melkebart for anledningen

3 dl melk + 0,5 dl frosne bringebær = nam! Koster ca 10 kroner.

Dette blir nok ikke det eneste innlegget i bamixkategorien, klør i fingrene etter å leke mer!

Frisk punsj

Bursdagen min er alltid en lovnad om at varmere tider står på trappen og vil inn. Våren har så vidt festet grep, det knopper seg på trær og i bed, det lukter friskt ute og de tjukkeste klærne kan pakkes ned. Hvert år når jeg har bursdag tenker jeg på at det ikke er lenge igjen til sommeren, og det gir en veldig god følelse.

Punsj er jeg veldig glad i og det er enkelt å lage og servere til mange mennesker. Til årets bursdagsfeiring laget jeg en punsj jeg har laget mange ganger tidligere. Den er frisk og søt på samme tid, er enkel å lage og har ingen utpreget alkoholsmak.

For 3 liter punsj trenger du:

  • 1 stor boks fruktcoctail med sukkerlake
  • 2 appelsiner i biter
  • 1/2 ananas i biter
  • 1 liter tropisk nektar
  • 1 liter sprite
  • 0,5-1 liter hvit rom (jeg bruker bacardi lemon)
  • eventuelt isbiter

Bland sammen fruktcoctail, appelsin og ananas i en passende bolle. Hell over avkjølt nektar og rom. Her må du selv vurdere hvor sterk punsj du vil ha, og ha i mengde rom etter dette. Ha i brusen rett før servering. Dersom punsjen skal stå litt kan det være greit å ha noen isbiter i for å holde den kald, men det er strengt tatt ikke nødvendig.


Prisen på punsjen kommer an på mengden rom du bruker, med utgangspunkt i 1 liter blir prisen på denne punsjen ca 500 kroner.

Skål for at en fin sommer er på tur og kos deg med litt punsj.


Et raskt kveldsinnlegg her jeg sitter i skinnet fra stearinlys, under pelspleddet og med en kopp varmende kakao.

Kakao, kvikk-lunsj, appelsin og solo er den ultimate påskekosen, og skal jeg fortelle en hemmelighet? Kakaoen smaker like godt i sofakroken som på skitur 😉


For en stor kopp kakao (ca 3 dl) trenger du:

  • 50 gram kokesjokolade (jeg bruker den billigste fra landlord, men det heter seg at jo dyrere sjokolade, dess bedre smak)
  • 3 dl melk
  • 1 klype chilliflak eller 1/4 ts chillipulver
  • 1/4 ts kardemomme
  • En dæsj fløte

Brekk sjokoladen i små biter, og ha den og ca 0,5 dl melk i en liten gryte. Sett gryta på middels varme og rør nå og da til sjokoladen er smeltet. Da sper du på med resten av melka, og har i krydderiene. La kakaoen varmes opp til kokepunktet, mens du rører jevnlig. Om du ikke rører får du snerk, og siden det er det ekleste ordet i verden er det best å unngå det.


Oppi din fineste påskekopp (griser er fine påskedyr sant?) med kakaoen og ha en god dæsj fløte i. Fyll opp påskeegget, tenn lys, kryp opp i godhjørnet på sofaen og tenk gode tanker.


En kopp kakao koster ca 15 kroner, litt mer om du vil ha pisket krem eller marshmallows i.

Kos deg!

Het påskesmoothie

Våren var kortvarig i Trondheim og er for øyeblikket erstattet av skikkelig påskevinter. Det er vel sånn man må regne med her i Norges land, så ingen grunn til å sture over det.

Men en virkelig god unnskyldning for å lage en påskesmoothie med sting i!


Inspirasjonen til denne har jeg fra kvikk-bar på Solsiden kjøpesenter. En bar som selger smoothier, speltwraps og sushi for take-away. Etter det jeg har forstått har de fokus på kortreist økologisk mat, og speltwrapen med kylling og hvitløkskesam anbefales på det varmeste!

Men så til smoothien. Chilli i smoothie, har du tenkt på det før? Det hadde ikke jeg, så dette måtte jo selvfølgelig prøves.

For ca 3 dl smoothie trenger du:

  • 100 gram frosne bringebær
  • 1/2 mango i terninger
  • 1 dl lettmelk
  • 0,5 dl appelsinjuice
  • 1 klype chilliflak evt 1/4 ts chillipulver

Jeg har hatt god tid på kjøkkenet i ettermiddag, så jeg ville lage en fargerik og morsom variant. Jeg blendet derfor mangoen, appelsinjuicen og halve chillien først og helte over i glass. Så blendet jeg bringebær, melk og resten av chillien. Jeg helte dette over den gule blandingen, og sørget for at det blandet seg litt, men ikke helt.


En liten brennende følelse når man drikker en kald fruktdrikk var spesielt men veldig godt, så det anbefales!

Prisen for en hjemmelaget smoothie blir ca 30 kroner, helt greit synes jeg 🙂

Kos deg!


I dag leverte gruppa mi eksamen i traumer og traumebehandlig. Som seg hør og bør vifter jeg litt med ett imaginært flagg og lager Hurrasmoothie – eller bringebærsmoothie om du vil.


Smoothies er friskt, sunt, raskt og ikke minst godt. De kan lages i alle slags mulige kombinasjoner, så her er det bare å blande det du liker best

P1010320                P1010319

For en god porsjon (ca 4 dl) smoothie trenger du:

  • 150 gram frosne bringebær
  • 3 gode ss vaniljeyoghurt
  • 1 dl valgfri juice, jeg foretrekker eple
  • 1 ts honning
  • har du ikke frosne frukter eller bær kan du ha i en håndfull isbiter for å få riktig konsistens

Hiv alle ingrediensene i en blender, kjør til blandingen er smooth (hehe), sjekk konsistensen, og juster eventuelt med litt mer væske eller litt flere bær, og kjør noen sekunder igjen. Fyll i et glass, putt i sugerør, sett deg bakover i sofaen og nyt.


Det fine med å ha levert eksamen i dag er at jeg har en ekstra fridag. Å være hjemme på formiddagen gir fint fotolys, så i dag blir det smootihe i alle vinkler og fasonger – morsomt!

Det er vanskelig å kjøpe inn ingredienser til én porsjon smoothie, men om du beregner 60 kroner på bær, yoghurt og juice har du nok til 3-4 porsjoner.


Nå skal jeg smile, se true blood og kose meg resten av dagen! Ikke så verst å være student altså!

Mine møter med Barolo, Barbaresco og Barbera

De tre siste årene har jeg vært veldig glad i rødvin. Det hele startet med en flaske marques de chivé som jeg fikk i bursdagsgave. Frem til i fjor vinter har jeg i hovedsak drukket spansk vin – marques de caceres har vært en favoritt, og jeg anbefaler den fortsatt i dag.

I forhold til mat har jeg hatt lite peiling på vin, og min taktikk har vært å gå på polet, gi noen av de som jobber der hovedingrediensene av det jeg skal lage, samt et budsjett – og til dags dato har jeg til gode å bli skuffet av denne fremgangsmåten.

I ett tidlig blogginnlegg beklaget jeg meg litt over manglende rødvinskunnskaper, og Oda var raskt på pletten med gode råd. En bitteliten forsmak på alt jeg skulle lære i Piemonte.

Etter en travel dag med både pastakurs og trøffeljakt var det på tide med en ordentlig vinsmaking. Vi hadde vært så heldig å få komme til Roagna, en ærverdig vingård som lager både barolo og barbaresco. Roagnas viner finnes i Norge, kanskje mest kjent gjennom samarbeidet med Sigurd Wongraven – vokalisten i Satyricon. Vi kom til Roagna i skumringen, og ble møtt av en særdeles engasjert Luca. Luca er femtegenerasjons vinmaker, og driver en drift som har holdt det gående siden midten av 1800-tallet.  Som selskap hadde vi også tre slurpende vinelskere fra Toulouse.


Besøket startet med en liten omvisning i produksjonslokalet, mens Luca fortalte om de gamle tradisjonene for Barolo og Barbarescovinene. Det er strenge regler for hvordan disse vinene skal lages, og det skal kun brukes nebiolodrue. Nebioloen kan være vanskelig å få til, og noen årganger har blitt nesten helt ødelagt av sykdom. På grunn av dette har noen lagt om produksjonsmetodene sine noe, noe som er omstridt. Luca selv er veldig opptatt av tradisjoner, og det sies at han holdt på stryke på sin muntlige avsluttende eksamen når han kranglet med sensor om når det er gunstig å bytte ut vinstokkene – aldri mente Luca. På nettsidene fant jeg et motto som illustrerer hvor viktig tradisjon er for Roagna: Roagna non cambia – Roagna does not change.

Barolo og barbaresco omtales ofte som vinenes konge og dronning. I prinsipp er det samme type vin, laget på samme måte, med samme type drue, de forskjellige navnene kommer av distriktene druene vokser i. Likevel er nok baroloen mest kjent ute i verden.

Vi ble raskt fulgt inn i en mørk vinkjeller, med støvete vinflasker, spindelvev og dunkelt lys. En spennende setting for vinsmaking. Og smake vin fikk vi. Alt fra en ung og fruktig 2010 årgang av barbaresco, til en fyldig og velsmakende barolo fra 1982. I alt drakk vi oss gjennom 10 forskjellige viner, og glad ble jeg når det ikke var obligatorisk med verken slurping eller spytting. Luca fortalte om alle vinene med stor innlevelse, og ble mer og mer engasjert etter hvert som glassene ble tømt. På slutten ble det en salig blanding av både fransk, italiensk og engelsk, og ingen skal påstå at det ikke var god stemning.


Tre franske herremenn og Luca – lånt fra Siv

Da vi skulle dra var ikke Luca villig til å selge oss vin, men en flaske barolo ble overlevert til følge, med beskjed om at den skulle nytes. Han kunne fortelle at det hadde vært 12 flasker til salgs av denne typen, og at dette var den siste. Nøyaktig årgang ville ikke Luca si noe om, men han garanterte at den var nydelig, og det var den absolutt. Den fikk følge til lunsjen dagen etterpå, og jeg kan love at ingen av oss ble skuffet.

Roagna har en egen hjemmeside som er verdt å ta en titt på. Bare å klikke på bildet av Alfredo og Luca over her. Luca selv har gjort en liten gjesteopptreden på norsk tv i høst. Så om du vil se vakre bilder fra gården, anbefaler jeg episoden hvor Live Nervik er Dama til Sigurd Wongraven.

Roagna ligger rett utenfor Barbaresco, som er like idyllisk som resten av Piemonte. Etter vinsmakingen spiste vi i Barbaresco, et måltid som absolutt fortjener å nevnes, spesielt risottoen! Nå er det nevnt, and back to rødvin!

Det mest lærerrike besøket vi hadde var turen til Tenuta il Sogno. Her har Eli Anne og Frode bodd siden 2002, de forlot Norge til fordel for vinproduksjon San Marzano i Piemonte, og den dag i dag har de ikke angret på valget sitt.


Tenuta il Sogno i vakre omgivelser

Vi trasket rett ut i vinmarken som omgir gården, og fikk vite hva som skjer i løpet av vinåret. En fin og flott hurtiginnføring i vinproduksjon. Eli Anne og Frode driver biodynamisk, og er veldig opptatt av å følge månefasene. For eksempel skal vinstokkene klippes ned mellom desember og februar, og det må gjøres på nedadgående måne, på spesielle dager som omtales som fruktdager. Det høres temmelig alternativt ut sant? Men det er faktisk en viss logikk i dette. Når månen krymper siver nemlig sevja ned i røttene, og vinstokken unngår å få blødene sår.

Særdeles hyggelige Eli Anne og Frode

Særdeles hyggelige Eli Anne og Frode

Omgivelsene på Tenuta il Sogno er idylliske, og utsikten var fantastisk. Disse vakre rosebuskene vokser også ved slutten av hver eneste vinstokk. Rosene har en funksjon utover å være dekorativ. Rosebusker er nemlig mer skjør enn vinstokkene, og dersom det er sykdom på fære vil man se det på rosebuskene først.

Rosebusker på endene av alle vinstokkene - både dekorativt og nyttig, fordi rosene angripes av sykdom raskere enn vinstokkene

Rosebusker på endene av alle vinstokkene – både dekorativt og nyttig, fordi rosene angripes av sykdom raskere enn vinstokkene

Barberavinen har tradisjonelt sett ikke hatt så høy status som barolo og barbaresco, mye fordi druen barbera er vanlig (den tredje vanligste i Italia), og ofte har den ikke særlig høy kvalitet. I Piemonte oppnår den derimot veldig høy kvalitet, og barberavinene herfra får høyere og høyere status.

Alle de fine flotte minnene om Italia - her representert ved Barolo, Barbaresco og Barbera

Druer fra andregangsblomstringen – veldig gode!

Monferrato-området skal være særlig optimalt for barberadruen, og vinene vi fikk smake på Tenuta il Sogno vitner om høy kvalitet (hør på vin”eksperten” da. De var hvertfall veldig gode – og ei flakse ble jo som kjent med hjem).

Vakre omgivelser i vinkjelleren til Tenuta il Sogno

Vakre omgivelser i vinkjelleren til Tenuta il Sogno

Så sent som 5.desember ble faktisk vinen jeg tok med meg kåret til best i test av alle vinmonopolet barbera superiore-viner! All heder og ære til Eli Anne og Frode, for den var virkelig god. Den finnes på noen vinmonopol, og står på bestillingslisten her.

Jeg sier tusen takk til Eli Anne og Frode for at vi fikk komme på besøk, og alt dere lærte oss! For mer lærdom anbefaler jeg hjemmesiden deres, der de forteller utfyllende om sin vinproduksjon.

Vårt siste møte med barbera fikk vi på Enoteca Regionale Nizza. Enoteca´en er et vinutsalg, og i kjelleren ligger tidenes mest sjarmerende restaurant. Vårt siste italienske måltid ble spist her, og fikk følge av nøye utvalgte viner. Simone har store kunnskaper, og ville vise oss spekteret av barbera, hvor forskjellig de kan være. Lokalet, maten og vinen gjorde det til et fantastisk sistemåltid, en verdig avslutning på en utrolig tur.


Nå er det snart en måned siden jeg var i Piemonte, og fortsatt er det ganske uvirkelig å tenke på. Jeg vil takke matprat så utrolig mye for muligheten! Oda – jeg setter sånn pris på alt du arrangerte for oss, og all kunnskap du har delt med oss. Du og familien din er herlige mennesker jeg er glad for å ha møtt. Tonje – Tusen takk for godt selskap og gps-samarbeid. Hanne – Du har også delt masse kunnskaper og gode historier, tusen takk. Og sist men ikke minst, min partner-in-crime Siv – For et sjarmerende vesen du er, og så glad jeg er for at vi fikk muligheten til å reise på tur sammen!

Dette er virkelig et minne for livet, og jeg skal definitivt tilbake!


(Mine resterende innlegg fra Italia handler om La Mussia og pastakurs, Markedsdag i Nizza Monferrato, Hvit trøffel – det beste i verdenFredagskveld i Vaglio Serra og Eataly og Torino. Håper innleggene har vært satt pris på, det har hvertfall vært utrolig gøy å få dele små glimt fra Piemonte med dere)