Hellas

Jeg er tilbake fra sommerferie.

Hellasturen ble mye mindre preget av blogging enn jeg hadde tenkt på forhånd. Internettet på hotellet var rett og slett for ustabilt til at jeg fikk blogget noe som helst, men tenkte å dele noen fine smakebiter med dere nå i ettertid.

Utsikten fra rommet på Alimounda Mare

Utsikten fra rommet på Alimounda Mare

Turen gikk til ei øy som heter Karpathos, og jeg bodde i en by som heter Pigadia. Det er ikke så veldig stort, men det var veldig koselig der, hyggelige mennesker og god mat. Jeg og venninna mi bodde på Alimounda Mare, og vi var kjempefornøyd med hotellet. Frokostbuffeten var av en annen verden, men alle slags tenkelige og utenkelige alternativer. Jeg gikk som regel for fetaost, marinerte oliven, kiwi, eggerøre og et rundstykke. Med gresk yoghurt, hasselnøtter, mango og honning til “dessert”.

Gresk salat til lunsj, nydelig fetaost!

Gresk salat til lunsj, nydelig fetaost!

 

Enkel pasta med løk, tomat, urter og olivenolje. Venninnas lunsjfavoritt

Enkel pasta med løk, tomat, urter og olivenolje. Venninnas lunsjfavoritt

Vi spiste lunsj på hotellet hver dag, både fordi maten var veldig god og fordi utsikten var upåklagelig.

Alle lunsjene ble spist på hotellet i nydelige omgivelser

Jeg har aldri vært i Hellas før, så jeg gledet meg masse til alle godbitene jeg skulle prøve mens jeg var på ferie. All maten jeg fikk servert var absolutt god, men synes ofte den ble litt ødelagt av mengder med pommes fritt og hurtigris.

Kjøttet var som regel alltid veldig saftig og smakfullt, men tilbehørsmessig fikk de det ikke helt til. Innser i ettertid at jeg kunne bedt om å få andre alternativer, so lesson learned til neste gang.

Helstekt lam på spyd, smakfullt og saftig kjøtt

Helstekt lam på spyd, smakfullt og saftig kjøtt

Siden Hellas var reisemålet var jeg opptatt av å spise greske retter til middag, og utenom én dag spiste jeg utelukkende bare mat fra det greske kjøkkenet. Jeg nevner blant annet moussaka, souvlaki, kleftiko og stifado.

Stifado - en gryte med storfekjøtt og hele løk

Stifado – en gryte med storfekjøtt og hele løk

Og for å ikke glemme nystekte loukoumades dynket i honning og kanel til dessert.

Jeg er jo som kjent en sucker for is, men de lokale loukoumades skimtes så vidt i bakgrunnen

Jeg er jo som kjent en sucker for is, men de lokale loukoumades skimtes så vidt i bakgrunnen

Ironisk nok var den aller beste middagen jeg fikk en biff med soppsaus og bakt potet til. Medium stekt gikk veldig fint, og kjøttet var så mørt som jeg knapt har smakt det før.

Jeg har også fornærmet en servitør med å referere til ouzo som “norwegian cough syrup”, men jeg synes virkelig ikke det er godt. Da sverger jeg heller til Pina Coladas med paraplyer og stjerneskudd, eller kanskje drammen som var en miks av raki og bringebærlikør.

P1020378P1020384

Vi hadde ofte selskap av både herr hund og fru katt. Litt annerledes enn hva jeg er vant til, men mange fine dyr å se på

***

En forrett jeg virkelig vil anbefale er karpathisk ost. Den er laget på geitemelk, men er saltere og mye mildere enn eksempelvis chevre. Første gangen jeg ville prøve ble jeg heller anbefalt en flambert ost som smeltet sakte mens jeg spiste den. Smeltet ost slår som regel ikke feil, men jeg anbefaler den karpathiske fremfor denne. Selv om det ser lekkert ut når kelneren flamberer ved bordet.

P1020372

Sett bort fra at sola tok skikkelig tak i huden min siste dagen var ferien kjempefin og avslappende. Nå er jeg klar for en sommer på ny arbeidsplass, blir spennende med nye utfordringer. Men aller mest gleder meg til masse god matlaging fremover.

Stay tuned! 🙂

Bryllupsminner

I helgen var jeg så heldig å få være med å feire bryllupet til en god venninne her i Oslo.

P1020178

Både vielsen, middagen og festen ble holdt på Losby Gods i Lørenskog, og lokalene satt en magisk ramme for en flott dag.

Jeg vet ikke om noe vakrere enn å feire at to mennesker elsker hverandre så høyt at de velger å leve resten av livet sammen.

<3

Middagen vi fikk servert på Losby fortjener all heder og ære. Den var lekker og smakfull fra start til slutt, og i tillegg akkompagnert med Losbys egen hvite og røde vin fra familien Negro i Piemonte.

Middagen ble servert i nydelige lokaler, man kan ikke unngå å føle seg litt giftesyk selv når dørene åpnes og man møtes av dette synet.

P1020125

Min store kjærlighet for kvelden var de flotte lysestakene som stod på bordene. Kunne gjort mye for å eie et lignende eksemplar.

P1020137

Så over til den nydelige middagen.

Til forrett ble det servert en røkt ørret rilette med salat og pepperrotkrem.

P1020139

Jeg er jo som kjent ikke en fiskespiser, så jeg ba om å få stå over, men da var kjøkkenet og servitøren raskt på pletten med et veldig godt alternativ, lufttørket spekeskinke med salat og jordbær. En frisk og fin start på måltidet.

P1020144

Hovedretten var måltidets høydare, en urtebakt indrefilet av okse med sopp, glasert rødløk og rødvinssaus, servert med ovnsbakte poteter til. Når kjøttet er så mørt at det smelter på tunga vet man at kokken har gjort jobben sin rett.

P1020163

Desserten var en nydelig bringebærmousse, og hadde det ikke vært for at det er uhøflig hadde jeg nok slikket tallerkenen min for å få i meg hver minste smule.

P1020188

Mange fine skåler og taler for det veldig vakre brudeparet var det også.

P1020183

Alt i alt en nydelig dag i kjærlighetens navn, som jeg er kjempeglad for at jeg fikk være med å feire.

Svar på spørsmålsrunden

Den siste lille uka har jeg mast mye om spørsmålsrunden min, og her kommer svarene. Mange kreative, morsomme og ikke minst utfordrendre spørsmål, som jeg har koset meg med å svare på.

Nyte bak bloggen Vi spiser godt, sundt og billig uten å sløse stilte meg to spørsmål. Det første er: Hva er ditt første ‘virkelige’ minne fra kjøkkenet og hvor gammel var du?

Mitt første matminne er kanskje ikke så hyggelig, men jeg kommer ikke på noen hendelser før dette. Det var rett før jul og jeg var 2 eller 3 år gammel. Vi lagde pepperkakehus og jeg stod på en stol ved siden av komfyren og så på søsteren min som smeltet sukker. Søsteren brant seg og mistet vispen ned i stekepannen, noe som fikk varmt sukker til å sprute opp i ansiktet mitt. Gikk helt bra med meg, men ser for meg en dramatisk scene hvor mamma nærmest hiver meg i badekaret. Den dag i dag har jeg noen små arr ved siden av munnen, men de er bare bevis på at jeg har levd litt 😉

Det andre er hva var din første fiasko ?

Jeg har noen vage minner om grøt forsøkt kokt med drikkeyoghurt i steden for melk, men jeg har to fiaskoer fra mine ungdomsår som sitter godt i minnet, og som jeg aldri gjør igjen. Den første var mens jeg ennå gikk på ungdomsskolen. Jeg skulle lage pizza til ei venninne,  hennes lillebror og min egen lillebror mens foreldrene våre var på en middag i nabolaget. Vi var fri for bakepapir og jeg tenkte at matpakkepapir nok var akkurat det samme. Men guess what.. det er ikke det, og til middag den dagen var det papirpizza! Har aldri glemt dette selv, men jeg må få si at venninna og lillebroren hennes på ingen måte lar meg glemme det heller 😉

Den andre fiaskoen var på videregående. En kamerat av meg var hjemme alene i 2 uker, og jeg syntes det var for ille at han bare spiste pølse med brød til middag. Jeg tilbød meg å lage lasagne til han og flere kompiser. Lasagnen var klar til å gå i ovnen, da jeg fikk litt dårlig grep og det viste seg at rista i ovnen bare var halvparten så bred som vanlige rister. Rista gled unna og lasagneformen havnet på hodet i den varme ovnen. De neste sekundene er nok noen av de mest maktesløse jeg har følt noen gang. Men en kompis visste råd. Han skrapte innholdet tilbake i forma, vasket komfyren, og så hadde vi på et nytt lag med ost og inn i stekeovnen med den. Smakte absolutt godt, men tror ikke jeg hadde gjort det samme i dag. 

Lisa stilte følgende spørsmål: På kanalen TLC går det hver ukedag et program som heter «Dinner Dates». Det handler om blind dating og at en mann/dame drar hjem til 3 forskjellige personer som lager mat( 3 retters) til han/henne, og til slutt så velger han/henne seg en av de personene og tar den personen med seg ut på restaurant for en 2.date og muligens en romanse. Var det forståelig? Uansett, spørsmålet mitt er; Hvilken 3 retters ville du ha laget hvis du skulle fått en «blind date» hjem til deg?

Jeg har en venninne som snakker om dette programmet støtt og stadig. Selv har jeg så vidt fått med meg deler av en episode en formiddag jeg var på jobb. Utrolig morsomt konsept, og om jeg skulle laget en treretters middag for å imponere en blind-date måtte det ha blitt følgende. Til forrett ville jeg servert en liten tapastallerken. På den ville jeg hatt en lefserull med spekeskinke, jeg ville hatt en baconsurret daddel, en bit foccacia, en kjøttbolle i tomatsalsa,  noen biter cantaloupemelon og noen jordbær, og selvfølgelig en hjemmelaget aioli. 

Til hovedretten skulle jeg gjerne påstått at jeg kunne brilliert med en biff, men jeg er ikke superflink på biffsteking. Jeg tror derfor det måtte bli andebryst med appelsinsjy, ovnsbake poteter og smørstekt rosenkål med hakkede valnøtter til. 

Til dessert er det godt med en kombinasjon av søtt og syrlig, og en sitronterte er nok midt i blinken. Jeg har dessuten akkurat bestilt meg en iskremmaskin, så en kule hjemmelaget vaniljeis ved siden av hadde ikke vært å forakte.

Så om det sitter en mann der ute som skulle ha lyst på middag er det bare å rope ut 😛

Marianne lurer på: hvis du kun fikk 10 ingredienser du kunne bruke til all matlaging i en måned (altså kun bruke de 10, ingenting annet) hva ville du valgt og hvorfor? Og hva ville du ha lagd?

Veldig spennende og utfordrende! Jeg har forsøkt å liste opp flere ganger, men havner alltid på 14-15. Om vi går ut fra at jeg har fri tilgang på vann og krydder, så tror jeg listen blir som følger: 1. Hvetemel, 2. gjær, 3. buljong, 4. olivenolje, 5. tomat, 6. løk, 7. hvitost (jarlsberg eller parmesan) , 8. pasta, 9. bacon og 10. fløte. Det ble disse ingrediensene fordi jeg tror det er disse jeg hadde blitt minst lei av å spise i 30 dager etter hverandre. Dette er også basisvarer som du alltid finner på kjøkkenet mitt.

Ut fra disse ingrediensene skulle jeg klart å lage følgende: 

  • Eltefrie rundstykker
  • Foccacia med tomat og revet ost i
  • Loff
  • Pasta carbonara
  • Pizza med tomatsaus, både med og uten bacon
  • Løksuppe med ostegratinerte loffskiver 
  • Spagetti med salt og olje
  • Kremet tomatsuppe med pasta
  • Ostechips
  • Fylte og gratinerte pannekaker med kremet bacon- og løk
  • Pastasalat med osteterninger, bacon, tomat og løk og god olivenolje ringlet over

Rune bak bloggen Konfekteriet lurer på hva er den ene matretten du aldri ville vært foruten?

Det aller beste jeg vet er Mor sin lapskaus. Til hverdags kunne jeg ikke klart meg uten pasta carbonara, vet ikke om noen enklere, raskere og bedre rett enn denne. 

Christine sitt spørsmål var: Dersom du bare kunne spise mat fra et kjøkken resten av livet, hvilket ville du da valgt? Norsk mat er selvsagt ikke lov!

Veldig godt spørsmål, og i grunnen vanskelig å svare på. Både asiatisk, særlig i form av thai og indisk, og italiensk er store favoritter. Men med den risottodilla jeg har for tiden, og at pasta carbonara er den hverdagsretten jeg ikke kan leve uten sier jeg det italienske kjøkkenet.

Oda lurer på om en gutt skulle få muligheten til å smeltet hjertet ditt gjennom mat.. Hva skulle han servert?

Jeg tror jeg hadde vært en skikkelig sucker for selvskutt vilt. Bare det å være jeger tror jeg er et bra sjekketriks når det kommer til meg. Tenk alle de flotte råvarene jeg hadde fått tilgang på! En god viltgryte med rotgrønnsaker, eller perfekt stekte rypebryst med rørte tyttebær til hadde vært supert (så om en kjekk jegermann leser dette, jeg er up til en middagsdate jeg altså) Om jeg får noe sjokoladerelatert til dessert er jeg garantert skikkelig solgt.

Til slutt spurte Kjersti: Om du fikk Ingrid Espelid og Brad Pitt til middag samtidig, ka ville du servert?

Wow, storbesøk! For det første hadde det vært tidenes morsomste og rareste middagsselskap. Den ene er jo dronninga av norsk husmannskost, mens den andre har reist verden rundt og spist på verdens beste restauranter (antar jeg). Men noen av de beste råvarene finnes her i Norge, og det ville jeg likt å vise Brad.  Jeg tror heller ikke at Ingrid ville hatt noe i mot en parade gjennom det beste Norge har å tilby, særlig ikke om man tenke litt utradisjonelt og internasjonalt på tilberedningen.

Til forrett burde jeg ha servert noe godt noe fra havet, men siden jeg er en raring som ikke spiser slikt selv tror jeg at jeg må gå for en fyldig og kremet potetsuppe med sprøstekt bacon.

Bortsett fra Mor sin lapskaus vet jeg ikke om noe bedre enn en ordentlig finnbiffgryte med fersk rosenkål og hjemmelaget potetstappe til, så det måtte blitt hovedretten.

Jeg er fristet til å servere noe så tradisjonelt som multebærkrem til dessert, men jeg tror jeg skal tenke litt mer internasjonalt for Ingrid sin del og lage det beste fra to verdenes. Panna cotta med multebærcoulis. Multebærne er det selvfølgelig morfaren min som har plukket hjemme i Nord-Norge.

Her var det mange morsomme og ikke minst kreative spørsmål, og det har vært vanskelig å velge en vinner. Til slutt falt valget på Marianne, som hadde spørsmålet som fikk meg til å tenke mest og som var mest utfordrende å svare på. Send meg en mail på maykpedersen (a) gmail (.) com med adressen din, så skal du få en liten overraskelse i posten 🙂

Med dette sier jeg meg ferdig med feiringen av 100 innlegg. Utrolig morsomt med så mye respons. Har blant annet hatt to dager med besøksrekord! Motivasjonen for å fortsette er hvertfall på topp, og virkelig takk til dere fine lesere for det 🙂

Jubileumsinnlegg: Urtebakt stangekylling med sitron

I dag feirer jeg 100 innlegg på bloggen! Jeg lar aldri en anledning til å lage god middag gå fra meg, og blogginnlegg nummer 100 er intet unntak. Jeg har en spørsmålsrunde og give-away pågående her. Ta gjerne en kikk 🙂

Stangekylling er noe jeg har siklet på og lest mye om det siste halve året. Jeg har vært litt redd for å prøve, både fordi det er såpass dyrt, og også fordi mange sier at de aldri skal spise kyllingfilet fra prior igjen. Det er jo ikke helt heldig for studenttilværelsen og ikke kunne spise kyllingfilet fra prior igjen, men siden jeg nærmer meg studieslutt for denne gangen tenkte jeg at jeg måtte gi det et forsøk.

P1010905

For en god middag til én person trenger du:

Kyllingbrystet

  • 1 bryst av landkylling fra Stange
  • 1-2 ss hakkede friske urter – jeg brukte gressløk og estragon
  • 2 ss mykt smør
  • 1 ts revet sitronskall
Pastinakkpuré
  • 100 gram pastinakk ( ca 2 små)
  • vann
  • 1 dl fløte
  • 1 ss smør
  • salt og pepper
Smørstekte asparges med hakkede valnøtter
  • 100 gram asparges
  • 5-6 hakkede valnøttkjerner
  • 1 stor ss smør
  • 1 finhakket vårløk
  • pepper
Sitronsjy
  • 2 ss sukker
  • 2 ss vann
  • 1 ss kyllingfond (jeg brukte okse i mangel av noe annet, det funget bra)
  • juice av en presset sitron, fyll opp med vann slik at det blir 1,5 dl sitronvann
  • 1 ss revet sitronskall
  • 1 laubærblad
  • 1 klype timian
  • 1 ss kaldt smør

La kyllingfileten ligge i romtemperatur en times tid før du begynner. Sett ovnen på 180 grader, over- og undervarme. Løsne skinnet forsiktig på den ene siden av fileten, og bruk fingrene for å løsne hele veien inn, men det skal ikke falle av. Bland sammen finhakkede urter, revet sitronskall og smør, gni dette på kjøttet under skinnet. Trekk skinnet tilbake på plass. Legg kyllingen i en smurt ildfast form. Stekes midt i ovnen i 20 minutter før du setter på grillelementet og setter kyllingen høyt i ovnen de siste 5 minuttene. Følg med på at skinnet ikke blir brent, bare sprøtt. La kyllingfileten hvile i 5 minutter før du skjærer halve fileten i pene skiver. Resten av fileten tar du vare på til middag en dag senere.

P1010898

Skrell pastinakken og del i jevne terninger. Kokes opp i vann til de er møre. Hos meg tok dette ca 20 minutter. Sil av vannet, ha i smør og fløte og stapp med en potetstapper. Om du vil ha en glattere puré kan du godt bruke stavmikser. Smak til med salt og pepper, og kvern litt pepper over ved servering.

Smelt en god klatt smør i ei stekepanne på middels varme. Skjær endene av aspargesene, og ha de i stekepannen sammen med hakkede valnøtter og vårløk. Aspargesene trenger ikke særlig mye mer enn 5 minutter før de er ferdige, og her gjelder det å følge med. Mine ble stående i 8-9 minutter, og da var de blitt ganske slapp i fisken, selv om de fortsatt var god på smak.

P1010904

Kok opp 2 ss sukker og 2 ss vann på middels-høy varme. Når sukkeret har begynt å karamellisere seg og blitt lysebrunt har du i resten av ingrediensene, utenom smøret. La det koke på middels høy varme til sjyen er redusert til 0,5 dl. Det tar ca 10 minutter. Sil sjyen, og visp inn kaldt smør. Det er viktig at sjyen ikke koker etter du har tilsatt smøret, da kan det lett skille seg.

Legg pastinakkpuré og asparges på fatet. Hell på sitronsjy, og dander kyllingskivene oppå denne. Pynt gjerne med noen friske urter. Du kan godt nyte et kaldt glass hvitvin til, men siden jeg holdt meg til vann må du nesten spørre vinmonopolet om hva som passer best til.

Til dessert koset jeg meg med en stykke sitronterte, og jeg må si meg utrolig fornøyd med feiringen!

Stangekylling var utrolig godt, men jeg tror jeg skal overleve med prior på hverdagene. Det er likevel bra at det finnes gode produkter som kan brukes når middagen skal være ekstra god. En kyllingfilet er forresten på 300 gram, og det forsvarer prisen på 90 kroner til en viss grad, særlig når det er fest 😉

For denne herligheten måtte jeg ut med ca 150 kroner, men da er det inkludert to urteplanter som ikke blir brukt opp med det første.

P1010896

Kos deg! Og følg med videre for ukesmeny satt sammen av favorittoppskriftene mine så langt og spørsmålsrunde hvor det mest kreative spørsmålet får en overraskelse i posten.

Bamixsmoothiedilla og jubileum

Jeg har virkelig fått dilla på smoothiemelk laget av min vidunderlige bamix. Denne gangen med mango, og min soleklare favoritt så langt.

P1010888

Våren er kommet for fullt i Trondheim og det har blitt veldig grønt bare de siste dagene. Da er det ekstra godt med en kald og forfriskende drikke.

P1010891

Jeg nærmer meg forresten 100 blogginnlegg siden 5.oktober, noe jeg har lyst til å markere!

Først og fremst har jeg lyst til å lage noe skikkelig godt, et ordentlig festmåltid til ære for bloggen. Jeg synes også det er på sin plass med en kavalkade over favorittoppskriftene mine, en gylden mulighet til å gi enkelte oppskrifter litt ekstra oppmerksomhet. Sist, men ikke minst tenker jeg at jeg kjører en spørsmålsrunde, hvor den som stiller det mest kreative spørsmålet får en overraskelse i posten.

Spørsmål kan du stille under her 🙂

Det beste jeg vet

Jeg er ikke spesielt hard to please, og bortsett fra alt som har bodd i vann spiser jeg det meste med entusiasme og glede. For som regel er det stemningen rundt bordet som avgjør hvor godt et måltid er.

P1010636

Det aller beste jeg kan få servert er Mor sin lapskaus. Hver gang jeg er hjemme i Tromsø ringer jeg besteforeldrene mine for å avtale besøk, og selv om Mor vet svaret spør hun alltid “Ska du ha lapskaus?”. Det er nok det fineste spørsmålet jeg vet om, og jeg gliser alltid når jeg svarer “JA!”.

P1010633

Ikke bare lager Mor den beste lapskausen i hele verden, men middag hos besteforeldrene mine representerer noe utrolig trygt og kjent. Den gleden av å komme tilbake til mennesker som betyr så uendelig mye. Det å komme inn i gangen og kjenne lukta, å skravle med Mor mens hun skreller og kutter grønnsaker, høre på Far fortelle gamle skrønehistorier, drikke Ramfjordvann av May Kristin-kruset (selv om det har fått et skår og Mor mener jeg bør kaste det, men det blir liksom ikke det samme uten), lapskausen som alltid serveres på de fine tallerkene med gullkant som står i herlig kontrast til melaminbollen med blått 70-tallsmønster, og ikke minst spise seg stappe mett og enda forsyne seg bare litt til. Det er en følelse av å være hjemme.

P1010639

Jeg har ingen oppskrift i dag, rett og slett fordi jeg er litt nervøs for å skulle lage denne retten utenfor sine vante rammer. Jeg vet rett og slett ikke om den hadde blitt det samme med meg bak grytene. Men kanskje det er slik det skal være med noen retter..

Være slik de alltid har vært.

Påskeand

Andebryst er skikkelig god mat, og når man finner dem på Svenskegrensa til 40 kroner stykket så slår til og med en fattig student til.

4 bryst har ligget i fryseren og ventet på den riktige anledningen. Egentlig skal man ikke trenge unnskyldninger for å lage god mat, men det er noe med at høytidene og ekstra god mat hører sammen.

Andebryst med gode grønnsaker og appelsinsaus

Andebryst med gode grønnsaker og appelsinsaus

Andebryst har jeg bare tilberedt en gang, eller, jeg stod vel mer på sidelinjen og så på. Ingen grunn til bekymring når man har så gode bloggekollegaer. Jeg har hentet inspirasjonen fra Eva som har Kokebokprosjektet og Trines Matblogg. Greit å få litt input på steketider blant annet. Som dere ser av oppskriftene har Eva og Trine forskjellig fremgangsmåte på stekingen, derfor prøvde jeg meg på en mellomting. Jeg må si meg utrolig fornøyd med resultatet. Smakfullt og mørt rosastekt kjøtt.

Som tilbehør hadde jeg Viestadpoteter, rosenkål stekt i andefett og appelsinsaus, de to sistnevnte har jeg rappet hos Eva, og tilpasset til én person.

For en nydelig god middag for en trenger du:

  • 1 andebryst
  • salt og pepper
Viestadpoteter
  • 100 gram poteter i båter
  • 1 ss sukker
  • salt, pepper og rosmarin
Rosenkål stekt i andefett
  • 100 gram rosenkål
  • salt og pepper
  • 5 hakkede valnøttkjerner
Appelsinsaus
  • 1 ss sukker
  • 2 ss vann
  • 1,5 dl appelsinjuice
  • 1 laubærblad
  • 1 klype timian
  • 1 ts revet appelsinskall
  • 1 ss smør
  • stekesky (eller 1 ts fond, jeg brukte oksefond)

Det aller første du gjør er å ta opp andebrystet et par timer før det skal tilberedes, da får det romtemperatur, og det er enklere å få et godt resultat.

Begynn med å sette ovnen på 175 graders over- og undervarme. Del potetene i båter, ha på sukker, pepper og rosmarin, og bland godt sammen. Disse skal steke i 30 + 15 minutter. Så vent ca 10 minutter etter at du har satt inn potetene før du begynner med andebrystet.

Sett stekepannen på middels-høy varme. Rut opp fettet på andebrystet med en skarp kniv, og legg andebrystet med fettsiden ned i den varme stekepannen. Du trenger ikke noe fett, andebrystet produserer mer enn nok på egenhånd. Etter 5 minutter snur du brystet og steker ca 2 minutter på den andre siden. På dette tidspunktet har potetene stått i ovnen i ca 20 minutter. Dytt et steketermometer i den mest kjøttfulle delen av brystet, legg det på potetene og inn i stekeovnen. Skru ned til 150 grader og stek til andebrystet har en kjernetemperatur på 62 grader, dette tar ca 10 minutter.

Mens andebrystet steker gjør du klar rosenkålen. Skjær av enden, ta av det ytterste skallet  og del dem i to. Når andebrystet er ferdig skal det hvile i 15 minutter. På denne tiden lager du rosenkål og saus. Skru først ovnen opp til 220 grader slik at potetene får steke ferdig. Ha over salt, og eventuelt litt olje (noe du strengt tatt ikke trenger om andebrystet har ligget oppå potetene). Så skrur du stekepannen med andefettet på lav varme. Ha i rosenkålen, og eventuelt litt smør om det er lite fett. Rør rundt nå og da, den er ferdig når den er mør, etter ca 15 minutter. Når den er ferdig blander du i de hakkede valnøttkjernene, og lar dem så vidt bli varme i pannen.

P1010575

For å lage sausen koker du opp vann og sukker i en liten kjele. Når sukkeret begynner å karamellisere seg (dvs at det blir lysebrunt), har du i appelsinjuice, revet appelsinskall, laubærblad, timian og fond. Om du har stekt andebrystet for seg selv i ovnen kan du bruke denne stekesjyen i stedet for fond. Kok opp på middels-høy varme, og kok inn væsken til ca 0,5 dl. Når sausen er nok redusert siler du den, og rører inn kaldt smør i terninger. Det er viktig at sausen ikke koker etter at du har hatt i smøret, for da kan den lett skille seg.

Nå skal alt være ferdig, og du kan skjære andebrystet i skiver. Dander som du ønsker på tallerkenen og gjør deg klar til ren nytelse!

P1010570

Andebryst kjøpt i Norge er på ingen måte studentbudsjettvennlig, jeg var jo som sagt heldig og fant billige andebryst på Svenskegrensa. Prisen på dette måltidet var derfor ikke så ille, rett under 100-lappen endte det opp på totalt. Men har du ikke tilgang på svenske andebryst må du nok regne med hvertfall det dobbelte.

Kos deg så mye!

Viltpizza

Matprat har gående en konkurranse hvor man skal komponere retter bestående av reinsdyrskjøtt, gjerne på en litt utradisjonell måte. Det er flere gode bidrag allerede, men fortsatt plass til flere. Fristen for å delta er 4.april.

Min soleklare favoritt av oppskriftene som er kommet inn så langt er Lenes reinsdyrspizza med chevre. Med god tid, fryseren full av svensk viltskav og lysten på å kicke i gang påskeuka med noe skikkelig godt har jeg latt meg inspirere til å lage viltpizza.

P1010538

Jeg har hentet mye inspirasjon hos Lene, men gjort det litt annerledes likevel.

For mye pizza til én trenger du:

  • 1,5 dl hvetemel
  • 1/2 pakke tørrgjær
  • 1/2 ts salt
  • 3 ss olje
  • 1-1,5 dl lunket vann
  • 100 gram viltskav (blanding av rein og hjort)
  • 50 gram bacon i terninger
  • 1 ts einebær
  • 3 små sopp i skiver
  • 1 skive brun geitost
  • 2 toppede ss creme fraiche
  • 1 fedd hvitløk, finhakket
  • 1/2 gul løk i ringer
  • 1/4 chevre naturell fra haukeli
  • salt, pepper, timian og rosmarin
  • smør eller olje til steking

Begynn med deigen. Bland tørrgjæra inn i hvetemelet, tilsett salt og olje, så vann. Du må se an vannmengden, i dag brukte jeg 1,2 dl, men det varierer etter egenskapene melet har. Kna sammen til en smidig deig, og la den heve til dobbelt størrelse. Hos meg tok det ca en time.

P1010535

Når deigen nærmer seg ferdighevet kan du starte med fyllet. Stek viltskav og bacon på middels høy varme, tilsett einebær, salt, pepper og rosmarin. Her må du smake deg frem, jeg bruke nesten ingenting salt, men ca 1/4 ts timian, 1/2 ts pepper og tørket rosmarin (har du fersk bruker du heller det, men da tilsetter du det når kjøttet er ferdigstekt). Steker kjøttet til det har fått stekeskorpe på alle sidene, så tilsetter du soppen. Skru ned til middels varme og stek et par minutter til, til soppen er ferdig. Bland i geitostskiva og la den smelte. Sett til side.

P1010534

Jeg foretrekker å ha litt olje på hendene mine for så å klappe ut pizzadeigen, men om du heller vil kjevle så går det like greit. Bland finhakket hvitløk i creme fraichen og smør utover pizzabunnen. Legg fyllet oppå og topp med ringer av rå løk og chevre. Jeg synes det er lettest å smuldre chevren, blir bare gris når jeg skjærer skiver. Om du vil kan du også raspe over litt parmesan.

Pizzaen stekes i ovnen på 250 grader i ca 10-12 minutter, her er det viktig å følge med mot slutten fordi ulike ovner kan ha ulike stekeegenskaper. Hadde jeg eller butikken hatt frisk rosmarin hadde jeg strødd over en liten håndfull før servering, men den ble veldig god som den var altså.

Om du vil finnes det mange gode rødviner å drikke til dette måltidet, kanskje en barbera fra Piemonte? Selv foretrekker jeg påskebrusen solo på en mandag 😉

P1010536

Så var det prisen. Superbillig for middag til én er det ikke, men det er i hovedsak kjøttet og chevren sin feil, om du bytter ut disse med kjøttdeig og hvitost får du en vesentlig billigere pizza, men ikke en like god en. Har du muligheten til å handle kjøtt i Sverige anbefales det,  for jeg betalte nemlig bare 99 kroner for 1 kilo viltskav. Tilsammen kommer jeg ut på ca 120 kroner for denne pizzaen, men den var veldig god og definitivt billigere enn på pizzarestaurant.

Noen som gjetter hva jeg skal ha til dessert i dag? ;)

Noen som gjetter hva jeg skal ha til dessert i dag? 😉

Kos deg!

Cupcakekurs med Manuela

Denne runden med visdomstanntrekking har gått utrolig smertefritt, så jeg er back on track allerede! 🙂

 Passion4baking er en blogg jeg har lest i ett års tid, og som inspirerer mye! Jeg har laget flere kaker tidligere og cupcakes, men å pynte dem har jeg ikke fått helt dreisen på. Derfor passet det bra å gi seg selv cupcakeskurs med Manuela i eksamensgave.

Cupcakekurs med Manuela

Cupcakekurs med Manuela

Det var veldig god stemning på kurset, og Manuela viste oss hvordan man lager basic vanilla cupcakes, hvordan vi lager tre forskjellige typer frosting, og sist men ikke minst, teknikker for å pynte cupcakesene lekker-smekker. Det var mye latter underveis, og jeg tror alle koste seg masse.

P1000726                   P1000728

 Siste halvdelen av kurset var satt av til øving, og jeg hadde med meg 12 sitroncupcakes som skulle pyntes etter alle kunstens regler. Med hvit kremostglasur parat ble det en del prøving og feiling, men til slutt satt jeg igjen med 12 småkaker jeg var godt fornøyd med.

Manuela demonstrerte flere pynteteknikker

Manuela demonstrerte flere pynteteknikker

Jeg fikk riktignok ikke spist en eneste en selv, på grunn av tanntrekkinga, med de fikk ben å gå på blandt kollegaene mine.

Hadde photoshoot med cupcakesene dagen derpå, så her er et lite bildedryss av de jeg ble mest fornøyd med (trykk på bildene for å få de større)

P1000778           P1000774           P1000783

Og et oversiktsbilde til slutt. Leker mye med kameraet om dagen, morsomt!

P1000802

 Alt i alt er jeg strålende fornøyd med kurset, og det anbefales til alle som har mulighet 🙂

P1000753

Oppskrift på muffinsene kommer snart, skal bare overleve arbeidshelg og julebord først 🙂

P1000807

God helg!

Mine møter med Barolo, Barbaresco og Barbera

De tre siste årene har jeg vært veldig glad i rødvin. Det hele startet med en flaske marques de chivé som jeg fikk i bursdagsgave. Frem til i fjor vinter har jeg i hovedsak drukket spansk vin – marques de caceres har vært en favoritt, og jeg anbefaler den fortsatt i dag.

I forhold til mat har jeg hatt lite peiling på vin, og min taktikk har vært å gå på polet, gi noen av de som jobber der hovedingrediensene av det jeg skal lage, samt et budsjett – og til dags dato har jeg til gode å bli skuffet av denne fremgangsmåten.

I ett tidlig blogginnlegg beklaget jeg meg litt over manglende rødvinskunnskaper, og Oda var raskt på pletten med gode råd. En bitteliten forsmak på alt jeg skulle lære i Piemonte.

Etter en travel dag med både pastakurs og trøffeljakt var det på tide med en ordentlig vinsmaking. Vi hadde vært så heldig å få komme til Roagna, en ærverdig vingård som lager både barolo og barbaresco. Roagnas viner finnes i Norge, kanskje mest kjent gjennom samarbeidet med Sigurd Wongraven – vokalisten i Satyricon. Vi kom til Roagna i skumringen, og ble møtt av en særdeles engasjert Luca. Luca er femtegenerasjons vinmaker, og driver en drift som har holdt det gående siden midten av 1800-tallet.  Som selskap hadde vi også tre slurpende vinelskere fra Toulouse.

luca_alfredo_roagna

Besøket startet med en liten omvisning i produksjonslokalet, mens Luca fortalte om de gamle tradisjonene for Barolo og Barbarescovinene. Det er strenge regler for hvordan disse vinene skal lages, og det skal kun brukes nebiolodrue. Nebioloen kan være vanskelig å få til, og noen årganger har blitt nesten helt ødelagt av sykdom. På grunn av dette har noen lagt om produksjonsmetodene sine noe, noe som er omstridt. Luca selv er veldig opptatt av tradisjoner, og det sies at han holdt på stryke på sin muntlige avsluttende eksamen når han kranglet med sensor om når det er gunstig å bytte ut vinstokkene – aldri mente Luca. På nettsidene fant jeg et motto som illustrerer hvor viktig tradisjon er for Roagna: Roagna non cambia – Roagna does not change.

Barolo og barbaresco omtales ofte som vinenes konge og dronning. I prinsipp er det samme type vin, laget på samme måte, med samme type drue, de forskjellige navnene kommer av distriktene druene vokser i. Likevel er nok baroloen mest kjent ute i verden.

Vi ble raskt fulgt inn i en mørk vinkjeller, med støvete vinflasker, spindelvev og dunkelt lys. En spennende setting for vinsmaking. Og smake vin fikk vi. Alt fra en ung og fruktig 2010 årgang av barbaresco, til en fyldig og velsmakende barolo fra 1982. I alt drakk vi oss gjennom 10 forskjellige viner, og glad ble jeg når det ikke var obligatorisk med verken slurping eller spytting. Luca fortalte om alle vinene med stor innlevelse, og ble mer og mer engasjert etter hvert som glassene ble tømt. På slutten ble det en salig blanding av både fransk, italiensk og engelsk, og ingen skal påstå at det ikke var god stemning.

1471

Tre franske herremenn og Luca – lånt fra Siv

Da vi skulle dra var ikke Luca villig til å selge oss vin, men en flaske barolo ble overlevert til følge, med beskjed om at den skulle nytes. Han kunne fortelle at det hadde vært 12 flasker til salgs av denne typen, og at dette var den siste. Nøyaktig årgang ville ikke Luca si noe om, men han garanterte at den var nydelig, og det var den absolutt. Den fikk følge til lunsjen dagen etterpå, og jeg kan love at ingen av oss ble skuffet.

Roagna har en egen hjemmeside som er verdt å ta en titt på. Bare å klikke på bildet av Alfredo og Luca over her. Luca selv har gjort en liten gjesteopptreden på norsk tv i høst. Så om du vil se vakre bilder fra gården, anbefaler jeg episoden hvor Live Nervik er Dama til Sigurd Wongraven.

Roagna ligger rett utenfor Barbaresco, som er like idyllisk som resten av Piemonte. Etter vinsmakingen spiste vi i Barbaresco, et måltid som absolutt fortjener å nevnes, spesielt risottoen! Nå er det nevnt, and back to rødvin!

Det mest lærerrike besøket vi hadde var turen til Tenuta il Sogno. Her har Eli Anne og Frode bodd siden 2002, de forlot Norge til fordel for vinproduksjon San Marzano i Piemonte, og den dag i dag har de ikke angret på valget sitt.

P1000500

Tenuta il Sogno i vakre omgivelser

Vi trasket rett ut i vinmarken som omgir gården, og fikk vite hva som skjer i løpet av vinåret. En fin og flott hurtiginnføring i vinproduksjon. Eli Anne og Frode driver biodynamisk, og er veldig opptatt av å følge månefasene. For eksempel skal vinstokkene klippes ned mellom desember og februar, og det må gjøres på nedadgående måne, på spesielle dager som omtales som fruktdager. Det høres temmelig alternativt ut sant? Men det er faktisk en viss logikk i dette. Når månen krymper siver nemlig sevja ned i røttene, og vinstokken unngår å få blødene sår.

Særdeles hyggelige Eli Anne og Frode

Særdeles hyggelige Eli Anne og Frode

Omgivelsene på Tenuta il Sogno er idylliske, og utsikten var fantastisk. Disse vakre rosebuskene vokser også ved slutten av hver eneste vinstokk. Rosene har en funksjon utover å være dekorativ. Rosebusker er nemlig mer skjør enn vinstokkene, og dersom det er sykdom på fære vil man se det på rosebuskene først.

Rosebusker på endene av alle vinstokkene - både dekorativt og nyttig, fordi rosene angripes av sykdom raskere enn vinstokkene

Rosebusker på endene av alle vinstokkene – både dekorativt og nyttig, fordi rosene angripes av sykdom raskere enn vinstokkene

Barberavinen har tradisjonelt sett ikke hatt så høy status som barolo og barbaresco, mye fordi druen barbera er vanlig (den tredje vanligste i Italia), og ofte har den ikke særlig høy kvalitet. I Piemonte oppnår den derimot veldig høy kvalitet, og barberavinene herfra får høyere og høyere status.

Alle de fine flotte minnene om Italia - her representert ved Barolo, Barbaresco og Barbera

Druer fra andregangsblomstringen – veldig gode!

Monferrato-området skal være særlig optimalt for barberadruen, og vinene vi fikk smake på Tenuta il Sogno vitner om høy kvalitet (hør på vin”eksperten” da. De var hvertfall veldig gode – og ei flakse ble jo som kjent med hjem).

Vakre omgivelser i vinkjelleren til Tenuta il Sogno

Vakre omgivelser i vinkjelleren til Tenuta il Sogno

Så sent som 5.desember ble faktisk vinen jeg tok med meg kåret til best i test av alle vinmonopolet barbera superiore-viner! All heder og ære til Eli Anne og Frode, for den var virkelig god. Den finnes på noen vinmonopol, og står på bestillingslisten her.

Jeg sier tusen takk til Eli Anne og Frode for at vi fikk komme på besøk, og alt dere lærte oss! For mer lærdom anbefaler jeg hjemmesiden deres, der de forteller utfyllende om sin vinproduksjon.

Vårt siste møte med barbera fikk vi på Enoteca Regionale Nizza. Enoteca´en er et vinutsalg, og i kjelleren ligger tidenes mest sjarmerende restaurant. Vårt siste italienske måltid ble spist her, og fikk følge av nøye utvalgte viner. Simone har store kunnskaper, og ville vise oss spekteret av barbera, hvor forskjellig de kan være. Lokalet, maten og vinen gjorde det til et fantastisk sistemåltid, en verdig avslutning på en utrolig tur.

P1000621

Nå er det snart en måned siden jeg var i Piemonte, og fortsatt er det ganske uvirkelig å tenke på. Jeg vil takke matprat så utrolig mye for muligheten! Oda – jeg setter sånn pris på alt du arrangerte for oss, og all kunnskap du har delt med oss. Du og familien din er herlige mennesker jeg er glad for å ha møtt. Tonje – Tusen takk for godt selskap og gps-samarbeid. Hanne – Du har også delt masse kunnskaper og gode historier, tusen takk. Og sist men ikke minst, min partner-in-crime Siv – For et sjarmerende vesen du er, og så glad jeg er for at vi fikk muligheten til å reise på tur sammen!

Dette er virkelig et minne for livet, og jeg skal definitivt tilbake!

Ciao!

(Mine resterende innlegg fra Italia handler om La Mussia og pastakurs, Markedsdag i Nizza Monferrato, Hvit trøffel – det beste i verdenFredagskveld i Vaglio Serra og Eataly og Torino. Håper innleggene har vært satt pris på, det har hvertfall vært utrolig gøy å få dele små glimt fra Piemonte med dere)