Grove eltefrie rugrundstykker

Har dere fått med dere at multeostekaka mi er i finalen i Norges beste ostekake? Jeg er et sammensurium av skrekkblandet fryd om dagen, men mest av alt gleder jeg meg til å møte alle de andre finalistene, så utrolig fine (og mest sannsynligvis gode) kaker!

Så over til dagens bakst! Jeg vet å kose meg før jeg skal ha arbeidshelg, og eltefrie rundstykker er så enkelt bare man planlegger litt. Deigen ble satt i går kveld, og litt over 12 timer senere har jeg nybakte rundstykker til frokost – ikke dårlig!

P1030025

Jeg har tatt utgangspunkt i mengdeforholdet til denne oppskriften, men har snudd den helt på hodet.

For 9-10 rugrundstykker trenger du:

  • 2,5 dl finmalt rugmel
  • 2,5 dl sammalt rugmel
  • 1/2 ts tørrgjær
  • ca 0,5 dl blanding av linfrø og solsikkekjerner
  • ca 0,5 dl hakkede pistasjenøtter
  • 3-4 dl kaldt vann

Bland sammen alle de tørre ingrediensene og tilsett vann. De tidligere rugrundstykkene mine har blitt pannekakeflate, uten at jeg har noen god forklaring på hvorfor, derfor prøvde jeg å ha mindre vann i denne gangen (ca 3 dl) og det funket utmerket. Deigen ble ganske kompakt, men fortsatt klissete, og det er i grunn det som er målet.

P1030026

La deigen heve i minimum 12 timer, men om den står et døgn er det heller ingen krise. Strø godt med mel på bakebordet (jeg hadde bare sammalt rugmel igjen i skapet, så det ble det. Funket greit nok, men vanligvis bruker jeg hvetemel) og hvelv deigen over. Brett sammen et par ganger og del opp i emner. Det er ikke vits å prøve å få dem til å se fine ut, rustikt er kodeordet her. Fordel rundstykkene på et bakebrett og sett det inn i en kald ovn.

Sett ovnen på 220 graders over- og undervarme, og stek i 20-30 minutter. De er ferdig når de er gyldne og du hører en hul lyd når du banker på dem. La dem få avkjøle seg litt før du hugger tenna i dem, selv om det er fristende til å kaste seg over dem umiddelbart.

P1030029

I dag har jeg spist rugrundstykker med brie og kirsebærgele fra Romstad Gård. JUMMY!

Disse rundstykkene koster ca 2 kroner per stykk, ca 3 med pistasjenøtter i. Du finner dem ikke billigere i frysedisken altså.

Kos deg!

Eataly og Torino

Den nest siste dagen i Piemonte fikk vi besøkt nydelige Torino. Torino er Italias fjerde største by, og er kjent for mange ting. Både Fiat, Juventus og OL, og det mest interessante – nemlig det første stedet sjokolade i fast form ble laget!

Målet med Torinoturen var å besøke Eataly (er du spesielt stødig i italiensk kan du besøke hjemmesiden til den Eataly´en vi var på her). Dette en en nisjebutikk for gode italienske matprodukter, og det var en drøm å vandre rundt blandt hyller og reoler stapp fulle av kvalitetsprodukter. Her finnes alt fra kjøkkenutstyr til det ferskeste ferske av råvarer, fra vin og sjokoladeøl til spisesteder hvor man kan ta en liten hvil – og aller helst tilfredstille apetitten man har bygget seg opp på sine ferder rundt i butikken.

eataly-torino-20090830-174918

I Torino ligger det to Eataly´er, en litt mindre butikk i sentrum, og en mye større like utfor sentrum. Vi fikk bare besøkt den store, og det er nok den som er best å få med seg, om sjansen byr seg. Jeg fikk kjøpt litt av hvert, men størst blandt kjøpene er nok en Barolo som skal spares til 30-årsdagen. Her tenker man langsiktig 😉

Vi spiste også lunsj på Eataly, på vegetarspisestedet. Jeg husker ikke hva min rett heter, men det var et slags vaffelbrød fylt med gorgonzola og spinat. Atter en god rett, og utrolig hva de klarer å få til – særlig med et konsept som nærmest kan kategoriseres som fastfood. Her var det fokus på gode råvarer og smaker, og ingen juks – selv om det gikk fort å få maten.

P1000564

Etter flere timer på Eataly tok vi turen inn til sentrum. Litt shopping stod på tapeten, og undertegnede fikk kjøpt seg enda en rød kjole. I mellom shoppeslagene koste vi oss blant annet med varm sjokolade – som virkelig er varm sjokolade. En rett med myk sjokolade som serveres med krem, og må spises med skje. Nydelig godt, og nydelig mektig.

P1000567

Turen gikk videre til en sjokoladebutikk og kafé. Der fikk vi smake på en spesialitet, nemlig hasselnøtt og mascarpone-is. Den glir rett inn på topp-2-lista over den beste isen jeg noen gang har smakt. Har ennå ikke klart å bestemme meg for om denne eller isen jeg kjøpte i lille Cassis i Provence, så inntil videre er det delt førsteplass.

P1000571

Det var god stemning også på kafé, og her er Siv og Oda med kameraene parat, slik ekte matbloggere skal være. Stemningen var atter en gang upåklagelig.

P1000573

Det begynner å nærme seg slutten for Italiainnleggene, noe som i grunn er trist, for jeg har virkelig koset meg mens jeg har skrevet. Jeg har riktignok spart det beste til sist (synes jeg), så alt jeg har lært om rødvin får bli det avsluttende kapitlet i historien om mitt Italia.

Stay tuned 🙂