Nå er det en uke siden festlighetene fant sted, men for en opplevelse å få være med på Trøndersk Matfestival. Dessverre fikk jeg ikke vært med på kurs eller dinnershowet til The Flying Culinary Sircus, men håper på å få med meg litt mer til neste år.
Med over 80 produsenter til stedet kan jeg likevel ikke si at jeg kjedet meg. Torsdagen brukte jeg til å sondere terrenget, smake litt og planlegge hva som skulle få være med hjem dagen etterpå. Fredagen ble jeg vandrende i folkehavet i nesten 5 timer (vel og merke inkludert en kafétur sammen med hyggelige mennesker).
Jeg er så glad for at arrangementer som dette finnes, og det gjorde godt i et matglad hjerte å se alle folkene. Tidvis var det nesten umulig å komme frem til bodene, og flere av produsentene hadde nesten ikke tid til å slå av noen ord på grunn av alle som ville handle (ære være at alle tok seg tid likevel).
Jeg måtte selvfølgelig tilbake til noen favoritter jeg fant på forrige Bondens Marked, og jeg fant raskt flere produsenter å skrive på lista.
Produktene som ble med hjem skal få litt mer utfyllende omtaler i senere blogginnlegg og oppskrifter, men her kommer en liten kavalkade over de smaksfulle og lokalproduserte godsakene jeg plukket med meg hjem.
Hos Skånaliseter plukket jeg med meg Myk Josefa og Blåmann, en camembertinspirert hvitskimmelost og en blå- og hvitskimmelost av geitemelk.
Veldig gode oster som jeg gjerne kjøper igjen.
Det var faktisk nydelig sommervær, noe jeg så og si ikke har sett resten av sommeren. Så det var på sin plass å spise is hos Cielo. Cielo er nok vel så kjent for sjokoladen sin som produseres her i Trondheim. Ryktene sier at de startet sjokoladeproduksjonen i en garasje, men det står det ikke noe om på nettsidene deres. Uansett så er både isen og sjokoladen er veldig god, og disse gutta fortjener all ros de kan få.
Neste stopp var hos favoritten Romstad Gård. Jeg måtte ha påfyll av ramsløkspuréen min, og fikk også anbefaling om en sirup av rosehagtorn. Jeg har bare så vidt smakt på denne, men ser for meg at den er veldig god på vaniljeis, eller i tykke kremete sauser som serveres til viltmat.
Innehaveren Ingrid Romstad tok seg tid til en liten prat mens hun delte ut smaksprøver på krydderblandingen Fantastisk som forsvant så fort at jeg så vidt rakk å ta et bilde.
Jeg tuslet videre til Meium sjokoladefabrikk, og fikk smaksprøve på sjokolade med blåmuggost i. Æsj! tenker du kanskje? Bare glem det, veeeldig godt! Disse sjokoladene er faktisk så gode at jeg skal skrive et helt eget innlegg om dem. N.Y.T.E.L.S.E!
Stein Brubekken fra Brubekken Gårdsmeieri var like hyggelig som sist jeg hilste på ham, og han har alltids en god historie på lager.
Sist kjøpte jeg en fersk parmesanlignende geitost, denne gangen hadde han med seg samme geitosten som har vært lagret ett år. Denne falt vel så godt i smak som den ferske og fikk bli med hjem sammen med en boks rømme.
Linnea-Finnskogen hadde også tatt turen til Trondheim, og jeg fikk smake på flere gode bærsiruper. Favoritten var laget av villbringebær, og har blitt bestevenn med cottage cheesen min. Denne skal også være veldig god til alt av fjærkre, så jeg gleder meg til å bringebærmarinere noe godt noe.
På dette tidspunktet hadde bærenettet mitt blitt godt oppfylt av tunge sirupsflasker og annen snacks, når jeg tilfeldig gikk på ei god venninne og kjæresten og mammaen hennes. En pause på kafé gjorde underverker for en sliten skulder, og jeg var straks klar til å fortsette handlingen. Venninna og kjæresten anbefalte en tur innom Orkladal Ysteri, hvor de hadde spist en nydelig blåmuggost.
Siden jeg mistenker at jeg kan leve på ost alene var jeg ikke vanskelig å be, og blåmuggosten Gelmin var virkelig nydelig. Jeg skal heller ikke avskrive Søster Cecilia og Høvding Sverre, gode kittoster begge to som fikk være med i posen sammen med Gelmin. Morsomt at det er små faktaopplysninger på etikettene om personene og stedene ostene er oppkalt etter.
Jeg endte mine timer på Matfestivalen hos Rørosmeieriet, som jeg har god kjennskap til fra før. Jeg bruker smøret derfra ofte, og tjukkmelka er veldig god. Hos den vennlige damen på standen lærte jeg en ny matrett. Nemlig skjørost med rømme og sukker. Helst skal det serveres med flatbrød og spekemat, men jeg syntes det var godt uten også.
Denne fredagen var det også verdensrekordforsøk i blåskjellsuppekoking. Jeg tok mot til meg og smakte på et blåskjell, og vet dere hva? Det var faktisk ikke så ille i det hele tatt. Ikke så godt at jeg umiddelbart fikk lyst på flere, men jeg brakk meg hvertfall ikke, og fikk endelig en positiv opplevelse med sjømat.
Glad og fornøyd satt jeg meg på bussen hjemover, og siden været var så fint hadde jeg fotosession med alle varene jeg hadde kjøpt på gressplenen utfor leiligheta mi.
En koselig dag med mange gode smaker og et hav av matinteresserte mennesker. Jeg gleder meg allerede til neste år!
