Det beste i verden!

Da vi fikk programmet for Italiaturen bet jeg meg spesielt merke i trøffeljakt, og twitret selvfølgelig om dette. Når jeg da fikk svar om at trøffel er det aller beste man kan spise, kan man vel ikke si at jeg hadde lave forventninger.

Temmelig mett etter en diger og nydelig pastalunsj, møtte vi opp klare for jakt. Vi ble møtt av to hyggelige herremanner som er drevne trøffeljegere. Før jakta startet fikk vi mye god informasjon om den hvite trøffelen, som er den du i hovedsak finner i Piemonte. Trøffelbøndene var hardnakket på at hvit trøffel kun finnes i Italia. En liten fugl hvisket riktignok litt stille om at hvite trøfler finnes i andre land, men at de ofte fraktes til Italia og selges der. Dette fordi man får bedre betalt for trøffel i Italia enn nabolandene.

Den største trøffelen som er funnet i området

Den største trøffelen som er funnet i området

Den største trøffelen som var funnet i området vi var i, var på ca 2 kilo, og ble i sin tid funnet av en unggutt på en av sine første jakter. Dette skapte mye misunnelse hos de mer erfarne bøndene, og det tok ikke lang tid før den unge jegeren fant hunden sin død. Det finnes også historier om mennesker som har gått ut på trøffeljakt, og aldri kommer tilbake, så det anbefales ikke å gå ut i de italienske skoger uten følge. For å jakte trøffel må man dessuten ha lisens. De som har lisens har riktignok lov til å lete etter trøffel hvor det skulle passe dem, og du vil veldig sjelden finne gjerder rundt skogene.

Det ligger mye prestisje i å finne trøffel, med rette! Kilosprisen kan nemlig ligge på rundt 30.000! Hvit trøffel ble for alvor kjent som den ypperste delikatesse når en casinoeier betalte 330.000 $ (!!!) for en hvit trøffel på 1,5 kilo. Jegerne påpekte også at trøffelen får dyrere kilospris jo større trøffelen er. Jegerne vi besøkte finner mellom 3 og 5 kilo hvert år, men påpekte at dersom du spør, vil du alltid få høre at det er et dårlig trøffelår.

Andre funfacts er at trøffelen bruker hele 2 måneder på å utvikle seg fra spore til sopp. Når den er ferdig sopp er den bare holdbar i 2 uker, så om den ikke blir funnet på denne tiden råtner den. Den vokser på røttene til utvalgte trær, hvor eik er en av de heldige.

Ut på tur, aldri sur

Ut på tur, aldri sur

Som nevnt bruker de hunder for å finne trøflene. De kan lukte trøffelen ca en halvmeter ned i jorda. Treningen starter når de er veldig små, og de blir passet godt på. Som nordmenn er vi nok vant til et litt annerledes dyrehold enn det som tidvis drives i Italia. Men at hundene koste seg på jakt var det ingen tvil om. Vi hadde gleden av å få følge med mamma Diana, og sønn Brio. Diana har en veldig god nese, men er litt udisiplinert i følge jegeren. Nesa si fikk hun demonstrert til gangs, og hun fant to fine og små trøfler til oss.

Diana og Brio i aksjon

Diana og Brio i aksjon

Før dette hadde jeg ingen erfaring med trøffel i det hele tatt. Det er ikke akkurat vanlig kost i Norge, og slettes ikke en studentbudsjettvennlig ingrediens. Når den første trøffelen var funnet gikk den på rundgang hos oss damene. Aromaen er helt umulig å beskrive, men så fantastisk at man nesten føler seg litt beruset. Jeg kunne nok luktet på trøffel i evigheten. Jorden trøffelen hadde ligget i, var også veldig aromatisk, og man forstår at hundene finner trøfler på lang avstand.

P1000410

Tilbake på gården var det endelig tid for å smake på trøffel for første gang. Trøffelen ble servert oppraspet på en mild ost, sammen med brød og rødvin. Aromaen er nok den viktigste bestanddelen til trøffelen, for den smaker ikke like mye som den lukter, med den smaker absolutt fantastisk likevel.

Italienerne gjør det gjerne enkelt med trøffel. De serverer den til pasta, på ost eller raspet over speilegg.

Dette var heldigvis ikke eneste gangen vi fikk smakt på trøffel, men andre gang skal jeg skrive om senere.

Om du noen gang får muligheten anbefaler jeg en trøffeljakt sterkt, om ikke må du gjerne kose deg med trøffel uten å ha jaktet den først. Er du som de aller fleste, og ikke har råd eller tilgang på trøffel, kan trøffelolje være en god erstatning. Jeg har ikke prøvd det selv ennå, men det sies å sette en ekstra spiss på det meste.

2 thoughts on “Det beste i verden!

  1. Pingback: Mine møter med Barolo, Barbaresco og Barbera |

  2. Pingback: Bondeomelett |

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>