Det beste jeg vet

Jeg er ikke spesielt hard to please, og bortsett fra alt som har bodd i vann spiser jeg det meste med entusiasme og glede. For som regel er det stemningen rundt bordet som avgjør hvor godt et måltid er.

P1010636

Det aller beste jeg kan få servert er Mor sin lapskaus. Hver gang jeg er hjemme i Tromsø ringer jeg besteforeldrene mine for å avtale besøk, og selv om Mor vet svaret spør hun alltid “Ska du ha lapskaus?”. Det er nok det fineste spørsmålet jeg vet om, og jeg gliser alltid når jeg svarer “JA!”.

P1010633

Ikke bare lager Mor den beste lapskausen i hele verden, men middag hos besteforeldrene mine representerer noe utrolig trygt og kjent. Den gleden av å komme tilbake til mennesker som betyr så uendelig mye. Det å komme inn i gangen og kjenne lukta, å skravle med Mor mens hun skreller og kutter grønnsaker, høre på Far fortelle gamle skrønehistorier, drikke Ramfjordvann av May Kristin-kruset (selv om det har fått et skår og Mor mener jeg bør kaste det, men det blir liksom ikke det samme uten), lapskausen som alltid serveres på de fine tallerkene med gullkant som står i herlig kontrast til melaminbollen med blått 70-tallsmønster, og ikke minst spise seg stappe mett og enda forsyne seg bare litt til. Det er en følelse av å være hjemme.

P1010639

Jeg har ingen oppskrift i dag, rett og slett fordi jeg er litt nervøs for å skulle lage denne retten utenfor sine vante rammer. Jeg vet rett og slett ikke om den hadde blitt det samme med meg bak grytene. Men kanskje det er slik det skal være med noen retter..

Være slik de alltid har vært.

3 thoughts on “Det beste jeg vet

  1. Pingback: Svar på spørsmålsrunden |

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>