My dinner at Maze

For the first time ever, we three sisters traveled together. Our destination was my favourite city: London baby!

Being a food blogger, I did quite a lot of research on places to eat good food. I  wouldn´t mind dining at a three-star michelin restaurant, but our budget just wasn´t there.  Gordon Ramsey´s Maze was early in the running for our (perhaps my) choice of restaurant because of their 25 £ four-course set menu. The feedback on tripadvisor was a bit varied, but mostly quite good, and I know several people who have had a nice experience dining there. My sisters agreed that a nice dinner was something we should do, and I booked a table for three online (oh, I love the Internet).

IMG_0118         IMG_0117         IMG_0115

We had several reasons to celebrate with this dinner. Most important was that this was our first trip together, but my birthday was coming up in just two days, and birthdays require celebrating.

We were met at the door by several lovely people greeting us. A nice lady took our coats and we were shown to our table. We got a bar menu and a recommendation that we should start the meal with a coctail. Unfortunately I don´t remember the name of the drink I had, but it was raspberry, litchi and vodka. Not very heavy and actually not as sweet as it sounds. A nice way to start a great meal. IMG_0113

As mentioned, we wanted to try the set menu. The waiter said that everything on the menu was very good, so she didn´t have any recommendations, but I´ll claim that we did a pretty good job ourselves. You can choose whichever four courses you´d like, savoury and sweet, just savoury, or just sweet. We also chose to have a wine flight with three glasses of wine for an additional 20 £.

We made our order, and a short while after we got bread and butter. As Norwegians we´re spoiled when it comes to bread and butter, but we weren´t disappointed. The butter tasted as back home, and both the white and the whole wheat bread were really good.

Soon after the bread, our wine arrived. The sommelier told us about the wines, and which courses they were meant for. I actually loved the device the glasses hang from, if anybody knows where I can get ahold of one, please let me know.

IMG_0120

And then it was time for our first course! I actually got so overwhelmed that I forgot to take a picture before I started to eat. We got a duck and foie gras terrine with black pepper poached pear and sauternes gel. The terrine melted in my mouth, and the poached pear and the sauternes gel just balanced the rich duck and fois gras perfectly. The wine was a white French one, specifically a Tarriquet 2011 Côtes De Gascogne – which is mostly used for desserts, but this was a really good match and worked very well with the terrine.

IMG_0123

The next course was crispy chicken thigh with wild garlic pesto, white onion and a burnt leek vinaigrette. To drink we got a French red wine, a Les Grimaudes 2011 Costières de Nîtmes. After this dish I claimed that the next two courses could be of whatever quality, and I would still be happy with the meal in general. My sisters were a bit more moderate, but still really happy with the first to courses and the wine pairing, my oldest sister said that it was the best chicken she ever tasted.

IMG_0125

For our third and last savory course we got a braised beef feather blade with pomme purée, shimiji mushrooms and togarashi spice. We left the French wines behind and went to Spain for a Hécula 2009 Monastrell. After the marvellous chicken I was a bit anxious as to whether or not the beef could compete with the chicken. There was no need to be anxious: I can tell you, the beef was excellent, it was so juicy and tender that it melted in the mouth. The pomme purée shaped as a potato was a funny element on the plate.

IMG_0129

Last, but not least it was time for dessert. We ordered the clementine parfait with orange polenta cake, Cointreau caramel and clove ice cream. One of my sisters is allergic to almonds and hazelnuts so she got a lemon tart with blood orange ripple ice cream, toasted meringue and orange sherbet. We asked for wine to go together with the desserts as well. For the clemetine parfait we got a Castelnau de Suduiraut Sauternes 2007, and with the lemon tart my sister got a Lapeyre Jurancon 2011.

But before the dessert came to our table, a waiter came out with a bowl filled with lemons. He said it was a trick to refresh our senses before eating dessert. He poured a liquid (I guess it was water) over the bowl and this is what happend!

IMG_0134

Perhaps not the newest trick in the book, but very impressive for three simple ladies. I really loved the scent and the little drops of dew that spread around the table.

And then it was time for dessert! The dessert really completed the already wonderful experience, and the wine just complimented the dessert perfectly.

IMG_0142                   IMG_0139

 

After we finished eating I got a really nice surprise. A little choclate cake with a birthday candle! I really don´t know what filling it had, but it was delicious.

IMG_0144-001

After this we ordered tea and got some petite fours to go with. It was passion fruit meringue, smoked choclate with walnuts and a jelly-something (at this time I was quite tipsy from all the wine, the drink and the experience itself that I can´t remember what the waiter said).

IMG_0145

After finishing we were going to ask for the bill when a nice man named David came up to the table. In the beginning of our meal I had asked if it was okay to take pictures for my blog, which it was. David wondered who it was that wrote the blog, and if we wanted to see the kitchens! I think that my smile went around my head and beyond. We got to see the kitchen, and I took a few pictures. This was when i regretted most that my camera was back home in Norway, and that I just had my Iphone, but I think the picture of us three sisters were really nice. The faces says it all.

IMG_0149

We all had a fantastic time and a truly wonderful meal. Next time I´m going back (I´m definitely going back) to take on David advice about booking the chef’s table. Then you actually dine inside the kitchen, and I´ll bet that´s a unique experience.

Since I´m all about prices when I make food I thought it would be fair to say what we paid for this experience. The total came up to 90 £ per person, and for this I would have paid more. Not exactly a place to go if your on a strict budget, but I think it´s quite manageable to save up to.

(Written in english because I promised David, back to norwegian next post)

Eataly og Torino

Den nest siste dagen i Piemonte fikk vi besøkt nydelige Torino. Torino er Italias fjerde største by, og er kjent for mange ting. Både Fiat, Juventus og OL, og det mest interessante – nemlig det første stedet sjokolade i fast form ble laget!

Målet med Torinoturen var å besøke Eataly (er du spesielt stødig i italiensk kan du besøke hjemmesiden til den Eataly´en vi var på her). Dette en en nisjebutikk for gode italienske matprodukter, og det var en drøm å vandre rundt blandt hyller og reoler stapp fulle av kvalitetsprodukter. Her finnes alt fra kjøkkenutstyr til det ferskeste ferske av råvarer, fra vin og sjokoladeøl til spisesteder hvor man kan ta en liten hvil – og aller helst tilfredstille apetitten man har bygget seg opp på sine ferder rundt i butikken.

eataly-torino-20090830-174918

I Torino ligger det to Eataly´er, en litt mindre butikk i sentrum, og en mye større like utfor sentrum. Vi fikk bare besøkt den store, og det er nok den som er best å få med seg, om sjansen byr seg. Jeg fikk kjøpt litt av hvert, men størst blandt kjøpene er nok en Barolo som skal spares til 30-årsdagen. Her tenker man langsiktig 😉

Vi spiste også lunsj på Eataly, på vegetarspisestedet. Jeg husker ikke hva min rett heter, men det var et slags vaffelbrød fylt med gorgonzola og spinat. Atter en god rett, og utrolig hva de klarer å få til – særlig med et konsept som nærmest kan kategoriseres som fastfood. Her var det fokus på gode råvarer og smaker, og ingen juks – selv om det gikk fort å få maten.

P1000564

Etter flere timer på Eataly tok vi turen inn til sentrum. Litt shopping stod på tapeten, og undertegnede fikk kjøpt seg enda en rød kjole. I mellom shoppeslagene koste vi oss blant annet med varm sjokolade – som virkelig er varm sjokolade. En rett med myk sjokolade som serveres med krem, og må spises med skje. Nydelig godt, og nydelig mektig.

P1000567

Turen gikk videre til en sjokoladebutikk og kafé. Der fikk vi smake på en spesialitet, nemlig hasselnøtt og mascarpone-is. Den glir rett inn på topp-2-lista over den beste isen jeg noen gang har smakt. Har ennå ikke klart å bestemme meg for om denne eller isen jeg kjøpte i lille Cassis i Provence, så inntil videre er det delt førsteplass.

P1000571

Det var god stemning også på kafé, og her er Siv og Oda med kameraene parat, slik ekte matbloggere skal være. Stemningen var atter en gang upåklagelig.

P1000573

Det begynner å nærme seg slutten for Italiainnleggene, noe som i grunn er trist, for jeg har virkelig koset meg mens jeg har skrevet. Jeg har riktignok spart det beste til sist (synes jeg), så alt jeg har lært om rødvin får bli det avsluttende kapitlet i historien om mitt Italia.

Stay tuned 🙂

Fredagskveld i Vaglio Serra

Jeg er endelig tilbake i drift, og nå venter de tre siste Italiainnleggene mine. Til uka blir det viltmat, og så er desember i gang for fullt. Etter jeg har levert hjemmeeksamen min håper jeg å kunne ha et stort fokus på matlagingen min og kos, som jeg selvfølgelig skal dele med dere.

P1000584

En utrolig morsom opplevelse var middagen vi spiste på Ristorante Piazza Crova 3. Alessandro driver restauranten med stor kjærlighet til det Piemontesiske kjøkkenet, og hele familien er innvolvert i driften. Her møtte vi både Mor, Far og Tante, alle like blide og hyggelige, og med en tydelig pasjon for det de drev med. På kjøkkenet brillierer en ekte italiensk husmor, og maten hennes var uforglemmelig. Med et godt satt vinmeny lå det hele an til å bli en kjempekveld. At lokalet var utrolig stemningsfullt satt ingen demper på humøret, og det var fem lykkelige damer rundt bordet.

restauranten

Som på alle andre restauranter var det brød som møtte oss først. Sprø og gode grissini lå lekkert dandert på bordet, og Alessandro var raskt på plass med vinen.

P1000522

P1000534

Så kom rettene på rekke og rad. Først ute var Bagna Cauda, en rett jeg desverre ikke har for mye til overs for. Jeg har vel ikke skrevet så mye mot mine avesjoner for fisk- og sjømat, men det er desverre noe jeg ikke får ned. Jeg smakte på alt i Italia, men dette var noe som ikke lå for meg. Om du vil vite mer om bagna cauda (som er veldig typisk Piemontesisk) vil jeg anbefale Odas innlegg om denne lokaliteten.

Neste rett var også typisk. Tynne skiver av kalvefilet, en dressing med ansjos, rått hakket storfekjøtt med trøffel! og salade russo – en salat med sesongens grønnsaker og tunfisk. Kalvekjøttet og tartaren gikk ned på høykant – og jeg hadde aldri trodd jeg skulle spise rått kjøtt!, og hvertfall ikke at jeg skulle like det. Morsomt! Det ligger mye arbeid bak tartaren også. Den finhakkes med kniv for å bevare saftigheten og smaken, så ære være til den som orker det!

De fiskebeholdige smakene fikk mye skryt av mine medsammensvorne, men igjen – not for me.

P1000535

Neste rett satt osteelskeren i meg stor pris på. I Piemonte lager de ofte en slags osteterte/sufflé. Den putter de sesongens grønnsaker i, og dekker det hele med en god ostesaus. Bedre ostesaus har jeg knapt spist, og hadde det ikke vært særdeles uhøflig hadde jeg nok slikket fatet mitt. Det var også en liten pølsesnabb til, selvfølgelig av lokalt kjøtt den og.

P1000539

Så til kveldens middagsfavoritt! Noe så enkelt som tajarin med smør og trøffel. At noe så simpelt skal være så sinnsykt godt er nesten litt uforståelig, men den trøffelen tror jeg evner å løfte det kjedeligste kjedelige til uante høyder. Ingen behov for parmesan her, for å si det sånn.

P1000548

Så til noe av det mest spesielle jeg har spist. Nemlig financiera. Smak litt på navnet før du leser videre, og prøv å forestille deg hva en gryte med dette navnet kan inneholde. Oda ville først ikke fortelle så mye, men vi fikk da ut av henne hva det var vi spiste på, etterhvert… Her kan man like gjerne starte helt på toppen av dyret med hanekammen (skal si jeg var glad for at det IKKE lå en hanekam på mitt fat- Siv slet mer enn nok med å putte den i munnen), vi beveger oss litt nedover til hjernen, videre til ryggraden, og alle tenkelige og utenkelige innvoller, og avslutter nederst med testiklene. Et skikkelig apetittvekkende måltid med andre ord. Gryta i seg selv smakte slettes ikke dumt, men jeg er skrudd sammen slik at når jeg vet at jeg spiser noe som kan defineres som ekkelt, så blir det ekkelt. Tror likevel jeg fikk i meg opptil flere ryggrader, og hva annet vil jeg egentlig ikke tenke over 😉

P1000550

Siste middagsrett var også en høydare, selv om jeg savnet noe grønt ved siden av. Dette er storefekjøtt som er kokt lengelenge i Rødvinens Konge, nemlig Barolo. Kjøttet var så mørt at det smeltet på tunga, og det piemontesiske storfeet er kjent for dette.

P1000554

På dette tidspunktet skulle man jo tro at vi var fullstappet, men det er vel ingen som sier nei til dessert? Ikke vi hvertfall. Når det kom til desserten fikk vi bestemme selv, og jeg kjørte like gjerne på med en spansk spesialitet, creme catalana. Det har sin naturlige forklaring om hvorfor dette befant seg på menyen i en liten landsby i Piemonte. Alessandro er nemlig veldig facinert av Spania og det spanske kjøkkenet. Husker jeg rett har han også planer om å åpne en restaurant i Barcelona. Creme Catalanaen ble servert brennende, og var noe av det bedre jeg fikk servert hele turen.

P1000556

At vi fikk en nydelig Muscato D´Asti som komplimenterte desserten til det fulle, gjorde at avslutningen på måltidet ble perfekt.

P1000552

Ingen vits å si at jeg at jeg sov som et lite barn etter dette måltidet.

Ta gjerne en titt innom hjemmesiden til Piazza Crova 3. Den er bare på italiensk, men ved hjelp av google translate får man ut essensen. 

Pimpet Torosuppe

Jeg jobber i helga, og tar en minipause fra Italiablogging. Som student har jeg ofte øynene med meg på butikken, og ikke sjelden kan man komme over billige råvarer og halvfabrikater. Denne gangen var det et halvfabrikat.

Toro skogssoppsuppe til 10 kroner er ikke den verste dealen, og med en fløteskvett i kjøleskapet og en god olivenolje er det utrolig hva man kan gjøre med en posesuppe. Vil du ha en nydelig suppe lager du den selvfølgelig fra bunnen av, men jeg synes denne er ganske god. Tilbudet gjør også at den sklir rett inn i kategorien “studentbudsjettvennlig”.

Jeg er veldig glad i å gjøre om på oppskriftene til halvfabrikata. I dag rørte jeg ut innholdet i posen i 5 dl vann, kokte opp mens jeg rørte, og lot den småkoke i 5 minutter. Så tok jeg den av varmen, tilsatt 1 dl matfløte, og lot den stå et par minutter.

Ha i skål, og ringle litt god olivenolje (helst evoo) over, og dryss med litt pepper. Vil du gjøre det enda mer avansert kan du steke litt skivet sopp gyldne i smør, og pynte med. Et dryss med frisk gressløk hadde heller ikke gjort noe. Jeg spiste et halvgrovt rundstykke til, og slik fikk jeg nok til både middag i går og lunsj i dag.

Hele herligheten koster 15 kroner på tilbud, og rett over 20 til vanlig.

Enjoy!

P1000642

Markedsdag i Nizza Monferrato

Mitt første møte med ordentlige markeder var i Provence i 2009. Det er en egen glede å vandre rundt på markedsplasser. Man tar inn lukter og farger, studerer alle menneskene, kikker på nipset og finner kanskje en liten skatt. Jeg liker også at markedene kommer tilbake uke etter uke, og gjerne har en fast dag i hver by. I Nizza Monferrato er det marked hver fredag, i tilfelle du er i området.

For oss var det selvsagt mat som var hovedattraksjonen, og målet var å handle inn til en bedre lunsj. Før vi kastet oss rundt i shopping tok vi en klassisk italiensk frokost på kaffebar. Italienerne spiser ikke særlig til frokost, som regel bare en kaffe og noe søtt. God frokost, men ikke det jeg ville foretrukket å starte dagen med hver dag.

P1000415                   P1000417

Trykk på bildene for å se dem i større utgaver.

Jeg fikk dreisen på kaffedrikkinga i Italia, men jeg tror det ene og alene skyldes at kaffen er MYE bedre enn her hjemme. Gode croissanter var det også.

Med koffein og sukker i magen tuslet vi rundt på markedsplassen. Etter en tung pastalunsj var de fleste av oss sugne på en litt lettere lunsj. Vi handlet inn nydelige tomater, auberginer (som vi desverre aldri rakk å spise) og fersk mozarella.

P1000435  P1000438  P1000430

Hos slakteren kjøpte vi en lokal skinke laget på parmamåten, en salami med hvitløk og en speket skinke laget på indrefilet. Fersk foccacia fant vi hos bakeren tvers over gata, og vinen fikk vi hos engasjerte Luca på vingården Roagna.

Fordi det var meldt så bra vær denne dagen hadde Oda lovet oss et glass Prosecco. Nå var ikke været helt på vår side denne fredagen, men prosecco skulle vi ha likevel. Et morsomt konsept, som norske barer absolutt kunne adoptert er aperitivi. Det vil si at når man bestiller et glass vin, så får man litt mat ved siden av – det kan man ikke klage på. Vi fikk friterte salvieblader, fritert blomster av et slag, løkringer, og kuler fylt med kjøtt og ost. I tillegg fikk vi en kikertpannekake, som jeg sikkert kunne spist meg i hjel på. Jeg er ingen sucker for de tørre hvite vinene, men med muscato asti i glasset satt smilet løst.

P1000448  P1000451  P1000453

    Turen gikk så hjem til Oda. En omvisning  og tur på takterassen skjerpet apetitten (skulle ikke tro at man var sulten igjen vel?), og vi var snart klar for lunsjkokkelering.

P1000465

Vi laget tomat- og mozzarellasalat, skar opp god foccacia, anrettet kjøttet pent på fat, Oda introduserte oss for en rett med en ferskost pakket inn i speck. Speck er en slags ekstra fet spekeskinke, som egner seg ekstra godt til steking. Agurk ble skåret i skiver og små tomater lagt i skål. I tillegg hentet vi salat fra Odas hage, det blir ikke mer kortreist enn det. Barolloen fra Luca ble sprettet, og vi spiste en bedre lunsj på kjøkkenet.

P1000478

For tomat- og mozzarellasalat trenger du like mengder tomat og mozarella. Skjær tomaten og  mozzarellaen i skiver. Anrett på fat med annenhver skive tomat og mozarella. Ringle litt god olivenolje over, og pynt med urter. Basilikum passer ekstra godt her. En enkel salat som dette passer ekstra godt til spekemat og godt brød. En salat for to koster ca 40 kroner.

P1000471

Til slutt en liten hilsen fra gårdens pus, Sika! Morsom og herlig skapning.

P1000467

En skikkelig bloggedag!

I utgangspunktet var formiddagen viet til en bedre lunsj på Villa Paradiso, som etter ryktene skal ha Oslos beste pizza.

Jeg skulle møte ei venninne klokka 12, og vi skulle ta trikken opp til Grünerløkka, hvor Paradiso ligger. Rett før jeg gikk var jeg tilfeldigvis innom Bloglovin, og kunne se at fine Manuela bak bloggen Passionforbaking, skulle ha boksignering på Cacas. Jeg har laget flere av Manuelas kake- og cupcakesoppskrifter tidligere, så jeg følte at turen var obligatorisk. Heldigvis hadde ikke venninna mi noe i mot å ta turen til Kongens gate før lunsj.

Manuela var virkelig skjønn, og førsteinntrykket av boka er at den er enormt innbydende. Gleder meg til å lese den nøye. Og håper også at det er plass til meg på cupcakekurset hun skal holde i Trondheim i desember. Under har jeg lagt inn noen små teaserbilder, verdt å ta en kikk 🙂

P1000192         P1000194          P1000197

Turen gikk videre til Paradiso, og pizzaen var akkurat så god som jeg hadde håpet. På ingen måte skuffet, selv om jeg hadde høye forventninger. Jeg valgte en La Risacca, med mozarella, gorgonzola, bacon, ruccolapesto og pinjekjerner. På en nydelig bunn. En virkelig god lunsj!

P1000187

Og dagen er ikke over. Jeg er så heldig å ha en journalistvenn med tilgang på bra fotoutstyr, så snart skal vi sette i gang prosjekt “header-til-bloggen”. Blir spennende å se hva vi får til. Resultatene kommer så fort de er klare. Gleder meg til at bloggen blir litt mer “min”.

Edit: Nå er ny header oppe og går. Hva synes dere? 🙂

Pimpet frossenpizza

Pimpet pizza

Noen ganger leves studentlivet til fulle, og jeg må ærlig innrømme at det kan forekomme både en og annen frossenpizza til middag. Det skal sies at jeg foretrekker hjemmelaget pizza anyday, og det kreves ikke utrolig mye for å lage denne italienske herligheten på egenhånd.

Men noen dager tyr man til enkle løsninger. Søndag ettermiddag i redusert tilstand er en sånn dag. Nå skal det sies at det skal mye til for at jeg hiver frossenpizzaen i ovnen slik den er, jeg tar meg som regel alltid til til å pimpe den.

En frossenpizza kan pimpes med alt mulig rart, I dag hadde jeg ananas, brie, vårløk og cashewnøtter tilgjengelig, så ristorante speciale ble plutselig hawaiian style. Synes den søte ananasen gjorde en veldig fin kontrast til den salte salamipølsa. Andre saker jeg liker å pimpe med er creme fraiche, løk og chevre, mozarella og cherrytomater – som serveres med frisk basilikum. Et lite dryss chilli og hvitløk tilsetter gode smaker, og en rømmebasert dressing kan også løfte en frossenpizza mange hakk.

Når jeg først skal spise frossenpizza velger jeg ristorante eller pizza originale. Rett og slett fordi de har tynnest og sprøest bunn, og smaker best.

Hjemmelaget pizza er det jeg anbefaler anyday, men har du det travelt, lite lyst til å lage mat, eller rett og slett lyst på frossenpizza. Prøv å pimpe den, du angrer ikke på det.

Om du liker frossenpizza bør du sjekke ut butikker som meny og obs, de kjører ofte tilbud, og man slipper å betale store summer. Denne pizzaen ble kostende ca 50 kroner, inkludert pimpinga og isteen jeg drakk ved siden av.

P1000140

Enjoy!

Mett.no!

Som temmelig fersk matblogger er ikke rutinene helt på plass ennå, så dagens måltid ble ikke foreviget på bilde.

Måltidet var likevel SÅ godt at det fortjener å bli nevnt. Eksamensgruppa mi har nemlig levert eksamensoppgaven i dag, nøyaktig 1 uke før fristen. Vi måtte jo selvfølgelig feire dette, og vi valgte å spise på Graffi grill og bar på Solsiden i Trondheim. Jeg er ikke ukjent med denne resturanten fra før av, så jeg var nok en stor pådriver for at alle skulle velge grillfest.

Maten blir servert på ei diger trefjøl. Det er spareribs, kyllingfilet, entrecôte, kyllingklubber, maiskolber, fries, dressinger i hopetall, soppstuing, og det jeg liker aller best; maiskrem. Med rødvin i glasset var det en fullkommen kveld, i veldig godt selskap. Ingen behov for dessert i dag, men koser meg med å lese the flying culinary circus. Førsteinntrykket er at den er god for nybegynnere, men skal komme tilbake med flere synspunkter når jeg har gjort mer enn å bla i den.

I morgen blir det hjemmelaget tomatsuppe. Stay tuned.

Eksamensmodus og fastfood

Min første eksamen er ferdig! Gruppeeksamen i vitenskapsteori og metode. Litt tørt emne, men viktig for slike som vil ta mastergrader.

Man får en slags utladning etter å ha skrevet ferdig en eksamen, og bragden skal feires med middag på restaurant i morgen.

Jeg er også imponert over egen evne til å gjennomføre eksamen etter en våkenatt. Kvelden startet flott med en upåklagelig konsert, Robyn live var fantastisk. John Olav Nilsen og gjengen var heller ikke så verst. Resten av kvelden i går og i natt har jeg vært sykepleier. Noen ganger må man trø til når venner trenger det.

I dag har jeg vært nokså utkjørt, så når min roomie hadde tenkt å lage frossenpizza foreslo jeg at vi i det minste kunne gå til Blåkiosken å kjøpe junk. Cheeseburger på meg, rullekebab på henne. Det smakte unektelig godt på en dag som denne – men er på ingen måte hverdagskost. (Og hamburgeren smaker bedre når jeg lager den selv, men det er ikke alltid lysten og motivasjonen er til stedet)

P1030859

Kommer sterkere tilbake med noe en smule mer inspirerende enn junk 😉